Dette er en utvidet utgave av et åpent brev til næringsminister Iselin Nybø. Brevet er tilgjengelig her, og er signert av
Arne Melsom og Jessica KaYi Chiu, Hongkongkomiteen i Norge
Merethe Lind Jodalen, Den norske Tibet-komité
Adiljan Abdurihim, Den Norske Uighurkomiteen
hentet: https://hongkongsettfranorge.org/2020/05/12/frihandelsavtale-mellom-norge-og-kina/
Erfaring med Kina som avtalepartner, og norsk sårbarhet, bør få regjeringen til å forlate ambisjonene om en frihandelsavtale.
I september i fjor informerte Nærings- og fiskeridepartementet på sine nettsider om forhandlingene med Kina om en frihandelsavtale. På forespørsel fra oss bekreftet departementet 28. april at forhandlinger er pågående, med god progresjon. Den 6. mai kom det så en oppdatering på departementets nettsider, men uten noen konkret nyhet så langt vi kan se. Det er på høy tid med et kritisk blikk på hva en slik avtale vil kunne innebære.
Konfliktnivået mellom Kina og flere vestlige land er i ferd med å skjerpes. Flere land vurderer å etablere egen produksjon av blant annet medisiner for å redusere avhengighetav Kina. I Australia har Kinas ambassadør truet landet med handelsboikott etter et tverrpolitisk initiativ for å granske Kinas håndtering av pandemiens tidlige fase. Norske Kina-kjennere har varslet at et oppgjør i relasjonene mellom Vesten og Kina er på vei. Her drøfter vi hvilken konsekvens erfaringer med norsk Kina-politikk og Kinas manglende etterlevelse av internasjonale avtaler bør ha for handel mellom Norge og Kina.
Norge bøyer av
Kinesiske myndigheter bruker ofte økonomiske muskler til å true andre nasjoner. I Norge kjenner vi dette fra fredsprisutdelingen til Liu Xiaobo i 2010, som medførte store problemer for norsk næringsliv. Vår regjering nedprioriterte ytringsrommet for kritikk av menneskerettighetssituasjonen i Kina da «normaliseringsavtalen» ble signert i 2016.
Da den tibetanske fredsprisvinneren Dalai Lama besøkte Norge i 2014 ville ikke regjeringens representanter møte ham. I 2018 ble Aftenpostenjournalisten Kristoffer Rønneberg nektet visum da han skulle være med Iselin Nybø (V) på et kontroversielt besøk i Kina. Dette kinesiske inngrepet i norsk pressefrihet fikk ingen konsekvens i og med at besøket ble gjennomført som planlagt. I dag er Nybø næringsminister med ansvar for frihandelsavtaleforhandlingene.
I 2019 førte frykt for kinesiske reaksjoner til at Guri Melby (V) ble nektet adgang til Stortinget i en t-skjorte med teksten «frihet» på norsk og kinesisk. I fjor fikk den svensk-kinesiske forleggeren Gui Minhai en pris av svenske PEN, og Kina truet med brudd i samarbeid og økonomisk straff. Gui som forsvant brått fra sitt hjem i Thailand i 2015, ble nylig dømt til 10 års fengsel i Kina. I Danmark ville den kinesiske ambassaden fjerne en skulptur til minne om Tiananmenofrene. Svenske og danske myndigheter har stått opp for ytringsfrihet i møtet med trusler og sensurkrav. Utenriksminister Søreide støttet Sverige i Gui-saken, men var taus da Melby fikk t-skjorteforbud. I ordskiftet om menneskerettigheter og Norges forhold til Kina er Arbeiderpartiet sørgelig fraværende, med unntak av Torbjørn Jagland.
Europeisk sikkerhetspolitikk i spill
Tette bånd mellom myndigheter og bedrifter i Kinahar forårsaket stor bekymring i vesten for kontroll over egen samfunnssikkerhet om kinesiske Huawei får oppdraget med å etablere 5G-nett. I Storbritannia har den konservative regjeringen gitt Huawei anledning til å bli en partner i 5G-utbyggingen, noe som har ført til protester fra partiets egen menneskerettighetskommisjon. Den kinesiske ambassadøren i Tyskland har uttalt at utestengelse av Huawei grunnet sikkerhetshensyn vil få konsekvenser, og Kina har den tyske bilindustrien i sikte. På Færøyene bruker Kina trusler om å avbryte forhandlinger om en handelsavtale som en brekkstang for at Huawei skal få 5G-kontrakten.
Demokratiets vugge blir dets fiende
Under gjeldskrisen fikk Hellas lånetilsagn fra «troikaen» EU, IMF og ESB i 2010, under strenge vilkår om reformer. Hellas ble da et enkelt bytte for Kinas søken etter global innflytelse: Kina gjorde store investeringerder etter 2010, og fikk betalt da EU i 2017 for første gang ikke kunne enes om en erklæring om menneskerettigheter til FNs menneskerettighetsråd etter veto fra Hellas. En talsperson for landets utenriksdepartement begrunnet vetoet med at teksten var «en lite konstruktiv kritikk av Kina».
En upålitelig avtalepartner
Før Hongkong ble overført til Kina ble en britisk-kinesisk felleserklæring registrert i FN i 1985. Dermed kunne Hongkong inngå egne handelsavtaler. Kina har nektet britene å kontrollere at avtalen blir etterlevd, og karakterisert den som et ugyldig historisk dokument.
Den 3. februar skrev en av Wall Street Journal (WSJ) sine spaltister artikkelen China is the real sick man of Asia. Dette falt lederne i Kina tungt for brystet, og de bestemte den 17. mars er at samtlige journalister fra WSJ, New York Times og Washington Post skal kastet ut fra Kina. Og for første gang har myndigheten i Beijing bestemt at en avstraffelse også skal omfatte Hongkong. Dermed tilsidesettes garantiene i Hongkongs Basic Law om pressefrihet og ikke-innblanding fra fastlandet.
I 2015 forsikret president Xi at Kina ikke ville starte en militær oppbygging i Sør-Kinahavet. Løftet ble brutt, og Filippinene reiste sak i voldgiftsdomstolen i Haag. I dommen ble Kinas krav om herredømme avvist. Likevel har det ekspansive kinesiske nærværet fortsatt og nye baser etableres. I pandemiens skygge har Kina begått nye aggresjoner i Sør-Kinahavet.
Frihandelsavtalen mellom Australia og Kina
Vi kan også lære av hva som skjer med forholdet mellom Kina og et av landene som allerede har frihandelsavtale, Australia. Avtalen ble inngått i 2015. Landet down under har siden 2016 ilagt import av stål og aluminium fra Kina en toll begrunnet med dumpinganklager. Som mottiltak har Kina i en 18-månedersperiode gjennomført en granskning av eksport av bygg fra Australia til Kina. Nylig erklærte Kina at Australia dumper bygg. Kina krever svar på sine anklager i løpet av ti dager, og er ikke svarene tilfredsstillende vil Kina ilegge en toll på 80% på Australsk bygg. Tolltrusselen har også blitt koblet til Australias initiativ til en granskning av koronavirusets opprinnelse. Det tilspissede forholdet mellom Kina og Australia viser at en frihandelsavtale ikke er noen garanti for en trygg handelsrelasjon. Særlig ikke når Kinas handelspartner ønsker å sette lys på kritikkverdige forhold i Kina.
Avtaler og grensesetting
Et strategidokument fra EU i fjor presiserer “Neither the EU nor any of its Member States can effectively achieve their aims with China without full unity.” Kina er en supermakt, og avtaler bør gjøres i en allianse med sammenlignbar slagkraft.
Nylig avslørte den australske tenketanken ASPI at titusenvis fra minoritetene i Øst-Turkestan er sendt fra konsentrasjonsleirerfor tvangsassimilering til fabrikker rundt om i Kina. I følge ASPI blir de segregert, overvåket og nektet religionsutøvelse. Vil Norge drive frihandel på slike vilkår?
I EU er et nytt sanksjonsregime rettet mot ansvarlige for alvorlige menneskerettighetsbrudd på trappene. Menneskerettighetssituasjonen i supermakten Kina er viktigere enn noe annet sted. Kinesiske tjenestemenn med ansvar for forfølgelsen i Øst-Turkestan kan bli mål for sanksjoner. Vil en frihandelsavtale være forenlig med at Norge slutter opp om sanksjoner mot kinesiske borgere? Vi ble truet inn i en «normaliseringsavtale» med dagens handelsrelasjoner. Vil handelsfortrinn kunne utløse nye krav fra en dominerende partner?
Vareproduksjonen i Kina er enorm, handel med Kina er kommet for å bli. Men i en bilateral frihandelsavtale vil asymmetrien mellom avtalepartnerne være for stor, og erfaringen med Kinas egenrådighet er for omfattende. Norge bøyer allerede av for utidig press, en frihandelsavtale som skiller oss fra Europa vil eksponere oss mer.