Hei kjære statsminister Erna Solberg,
Håper du har hatt en fin sommer. Jeg er klar over at en statsminister har nok å gjøre og kanskje er et av de travleste mennesker. Men jeg ville likevel prøve å ta sjanse til å skrive det lille jeg har på hjertet. Kanskje du svarer meg tilbake en kveld når du har litt tid i sofakroken.
Jeg er ganske sikker på at statsministeren er kjent med ordet «Uigur». Grunnen til at jeg sier det er fordi statsministeren skrev en blogg om nemlig Uigurer tilbake i 2009. Da det var voldsomme opptøyer og massakren av uigurer i byen Urumqi, hovedbyen i det nordvestlige delen av Kina som heter Xinjiang. Det hele begynte som en fredelig protest mot kinesiske undertrykkelsen og urettferdige behandlingen av Uigurske arbeidere som ble drept av lokale Han kinesere i byen DongGuan i GuangDong provinsen. I bloggen skrev statsministeren også om flere møter med vår leder Rabiya Kadeer og det ble også nevnt at hun vant Rafto prisen i Norge. Jeg husker den gangen jeg ble veldig rørt over å lese bloggen din, at en norsk politiker tar opp Uigurenes sak i sin blogg. Jeg ble overbevist om at når du blir statsminister i Norge, ville Norge legge større press på Kinesiske myndigheter slik at de kan respektere sin egen grunnlov og universal menneskerettigheter. Jeg hadde nemlig håp og tro på deg, statsminister.
Realitet er ofte mer brutal enn håpefull fantasi. I de årene du ble statsminister, ble forholdet med kommunistiske regimet tettere. Norge, fra å være et stolt Nobel fredsprisutdeler, ble til et land som gjør knefall for diktatorer for å ha til gang til marked i disse landene. Det er ikke vanskelig å skjønne hvorfor din regjering har gjort som den har gjort, sikre økonomisk vekst og velstand er viktig for landet og for folket. Arbeidsledigheten har gått ned og Norge er i en god tid, dette synes jeg statsministeren og den blå blå regjering skal ha ros for. Men jeg ønsker å spørre statsministeren om det er riktig å gi avkall på menneskerettigheter og verdier som vi er stolt av i bytte mot penger, diktatorenes penger. Du trenger ikke å svare på dette kjære statsminister, for vi alle vet svaret.
2018 har vært et enda tøffere år for millioner av uigurer som lever under kommunistiske styret i Kina. Regimet setter opp avanserte video overvåknings kameraer utstyrt med ansiktsgjenkjenning teknologi til å overvåke hele befolkningen. De samler inn DNA materialer fra det Uigurske folk til å kontrollere deres helsetilstander. De tvangsgifter Uigurske jenter med Han kinesiske menn, de fjerner morsmål undervisning fra Uigurske skoler, og fengsler over en million Uigurer i såkalte ”omskoleringsleir” hvor i realiteten var fengsler, ved bruk av tortur metoder til å assimilere det Uigurske folk og utslette Uigurske kulturarv, tradisjon og sist og ikke minst identitet. FN har hatt høring om dette og fordømt det Kinesiske regimets praksis.
En million mennesker som ikke har gjort noe ulovlig eller kriminelt fengsles uten lov og dom. Deres barn blir sendt til barne-senter for å viske ut deres Uigurske identitet. BBC, CNN,NY Times, The Guardian, The Economist, Washington Post, The Wall Street Journal, VG, Aftenposten, Dagbladet og en rekke nasjonale og internasjonale aviser og nyhetsbyråer har rapportert om denne umenneskelig behandling av Uigurer. Den republikanske senator Marco Rubio, USAs visepresident Mike Pence har allerede fordømt Kina. Men vi har knapt hørt et ord fra deg statsministeren eller dine kolleger. Vi savner en stemme fra den norske regjeringen. Regjering for et land som setter menneskeverd, likestilling i fokus og er stolt av det. Kina eier ikke skam, når de blir spurt om masse fengslingen av Uigurer under FNs høring, benektet de blank og hevdet at det ikke finnes noe omskoleringsleir, selv om det er metervis høye dokumenter fra ulike menneskerettighetsorganisasjoner og ikke minst selve FN som dokumenterer deres forkastelige undertrykkelser av Uigurer.
Kjære statsministeren Erna Solberg. Jeg er stolt av å ha deg som min statsminister, og jeg ser på deg som en sterk kvinnelig leder. Vår leder og symbolsk mor Rabiya Kadir var nemlig også en sånn leder. Hun ofret alt hun hadde for sitt folk. Jeg forventer ikke at statsministeren skal sette Norges interesse i fare og snu ryggen til Kina. Men jeg savner en stemme fra statsministeren som jeg ser på som en forkjemper for rettferdighet, universal menneskerettigheter og likeverd. Kina har aldri respektert og handlet i henhold til sin egen grunnlov, hvor det står pent og fint at menneskerettigheter er ivaretatt og minoritet befolkning har stor selvstyre. Om Norge ikke tør å kritisere eller fordømme det kommunistiske regimet, kan Norge i det minste stille spørsmål og krav. Kanskje vi selger mindre fisk, men det vi får igjen er vår mot og integritet…
Bildet: regjering.no, Thomas Haugersveen/Statsministerens kontor