Begynnelsen av året 2019 har ikke vart en rolig start for aksjemarkedet, handelskrigen mellom USA og Kina bringte store kaoshet for verdensøkonomien. Sviktende salg i både kinesisk og amrikansk industri skapte bølger i aksjemarkedene verden over, noe som også rammet det norske Oljefondet. I det siste 2 årene har Oljefondet økt aksjeinvesteringene i Kina til over 200 milliarder kroner, den kinesiske netgiganten Tencent er dessuten en av Oljefondets største aksjepost.
Siden 2016 har Oljefondet doblet sitt eierskap i Tencent til 33 milliarder kroner, fondets eierandel er nå på 0.84% som stiger til å bli den niende største av Oljefondets mer enn 9000 aksjeposter. I tillegg finner vi også norske eierskap investert i flere Kinas ledende selskaper, som Baidu, Brilliance China Automotive, og rekke banker og forsikrings-selskaper. Blant de utgjør netthandelsselskapet Alibaba en aksjepost på syv milliarder krone. Den totale investeringen i Kina er til sammen på 126 milliarder kroner. Blant disse finner vi også overvåkningskamera produsentene Hikvision og Dahua.
Siden begynnelsen av 2018 har Oljefondet startet med å jobbe mot et samle Kina-strategi i henhold til den enorme investeringen i landet, som forventes å øke mye i årene som kommer, men også på grunn av svigningene i børsen, som har vart synlig i det siste relatert til handelskrigen. Dessuten er kina en økonomi der staten har sterke påvirkningskraft, som er en av de største utfordringene.
– En del av disse statseide selskapene ser ofte ut til å ha som mandat ikke bare å tjene penger, men også å passe inn i de store samfunnsspørsmålene. Da må man tenke litt gjennom hva vi hensiktsmessig kan være eiere av og ikke kan være eiere av, og vi må tenke på selskapsstyring og våre krav til «corporate governance» og hvilke selskap som passer inn. Så det er en hel rekke problemstillinger bak Kina-strategien vår, sier Yngve Slyngstad til E24. (Direktør i Norges Bank Investment Managment)
Videre kommer spørsmålet om massiv undertrykkelsen av minoritetsgrupper i Kina. Desember 2018 kom oppropet av en gruppe Kina-akademikere som oppfordret flere land til å ta opp situasjonen med kinesiske mydigheter og å innføre sanksjoner mot både myndigheter og selskaper som tjener på masseinterneringen. Blant selskapene som kan rammes er overvåkingskamera produsenten Hikvision og Dahua som ble nevnt tidligere i artikkelen, hvor den Norske Oljefondet eide aksje for til sammen 682 millioner kroner. Oppropet er foreløpig underskrevet av 562 akademikere fra 39 land. Kun 4 av norske akademikere er å finne på liste.
Derimot har norske myndighetene i Januar 2019 kommet fram med et Gjennomslag for Menneskerettighets-sanksjoner. «En strategi for å sikre at marginaliserte grupper, som tros- og livssynsminoriteter, LHBTIQ-personer og mennesker med nedsatt funksjonsevne, blir hensyntatt i relevante satsinger». EU har vedtatt å utrede slike sanksjoner, hvor det går ut på å fryse eiendeler og nekte innreise til personer som er ansvarlig for grove brudd på menneskerettighetene uten å bli straffet, uavhengig av hvilket land de kommer fra.