Mor til uigurisk eksilleder døde i kinesisk «konsentrasjonsleir.»

Dolkun Isa er leder for den ikke-voldelige uiguriske eksilorganisasjonen World Uyghur Congress, som kjemper for menneskerettigheter og selvstyre for deres okkuperte hjemland, Øst Turkestan (i dag Xinjiang provinsen i Kina). Nylig døde moren hans, og Dolkun fikk ikke vite om morens død før etter 22 dager, siden all kommunikasjon med det okkuperte hjemlandet er sperret. Nå viser undersøkelser foretatt av Radio Free Asia at moren døde i en av de mange omskoleringsleirene som er etablert de siste årene.

Til tross for hennes høye alder på 78 år viser det seg at hun satt i ett helt år i en av disse leirene der kineserne har plassert uigurer de mener ikke har de rette religiøse og politiske holdningene. Forholdene i leirene beskrives av flere som «konsentrasjonsliknende».

Ifølge Radio Free Asia døde eksillederens mor i en omskoleringsleir i hennes hjemdistrikt, Aksu. En tjenestemann fra Kelpin County Detention Center bekrefter overfor Radio Free Asia at Memet hadde dødd i et interneringssenter, men var uvillig til å si hvilket, fordi det ifølge tjenestemannen var å regne som en statshemmelighet. En tjenestemann fra Kelpin County Bazaar politistasjon bekrefter også Memets død og sier at Isas mor hadde gått bort mens hun var på «Nummer 2 interneringssenter,» hvor hun ble holdt i rundt et år «på grunn av påvirkning av religiøs ekstremisme.»

Dolkun Isa ble tvunget til å forlate hjemlandet etter å ha opplevd hyppig trakassering og gjentatte ganger blitt avhørt av det kinesiske politiet, mens han drev restaurant i Beijing. Han ble beskyldt for å drive et «informasjonssenter» for å fremme uigur-problemer. Allerede da ble hans familie gjenstand for trakasseringer. Broren hans ble fengslet i to år, og foreldrene fikk aldri pass eller lov til å forlate Kina.

Dolkun Isa sier han alltid har vært stolt over moren sin. «Min mor var en modig kvinne. «Hun viste ikke frykt. Hun sa rett ut til kinesiske tjenestemenn at hun var stolt av meg. «Jeg er stolt av sønnen min og trenger ikke noe fra dere» sa hun da de besøkte henne etter å ha utvist meg fra Xinjiang University i 1988, fordi jeg drev kampanjer for uigurenes rettigheter. I løpet av de siste 24 årene har hun aldri gitt etter under kinesisk press, trakassering eller trusler som kom på grunn av det jeg hadde gjort» sa uigurlederen i et intervju med Radio Free Asia nylig..