I september 2008 inngikk daværende nærings- og handelsminister Sylvia Brustad en avtale med Kinas visehandelsminister Hong Qiu om å starte opp forhandlinger om en bilateral frihandelsavtale mellom Kina og Norge. Avtalen ligger an til å bli den første bilaterale handelsavtalen mellom Kina og et europeisk land, og er presentert som et prestisjeprosjekt for nærings- og handelsminister Trond Giske, og den norske regjeringen.
Handelsavtalene ble satt på stop i 2010, etter at Nobels fredsprisen ble tildelt den kinesiske demokrati- og menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo. Sju år senere ble forhandlingene gjenopptatt, i august 2017. I dag ser vi en positiv framgang i Nærings- og Fiskeridepartementets forhold med Kina, som omfatter store deler av det norske næringslivet. Så kommer spørsmålet: hvor positivt bør vi anse en slik avtale? Hvordan vurderer departementet menneskerettighetene og miljøproblemene i en slik sammenheng?
Dessverre finner vi at menneskerettighetene og miljøproblemene er ikke viet mye plass når det gjelder handel og næring. I følge Amnesty International henretter Kina hvert år flere mennesker enn resten av verden til sammen. Ytringsfriheten er under press og high tech brukes som en omfattende metode for overvåking og sensur. I de siste årene ble det kjent at kinesiske myndigheter har lenge drevet en systematisk undertrykking av minoritetsgruppen uigurer. I dag sitter opp mot 3 millioner uigurer i konsentrasjonsleirer i Øst-Turkestan. Tiltross for at den kinesiske staten er ansvarlig for grove brudd på menneskerettighetene, er det lite som tyder på at behovet for å sikre menneskerettighetene får mye plass i frihandelsavtalen mellom partene.
For norske side presser Miljøpartiet de grønne på for at respekten for menneskerettighetene, rettsstat og ytringsfrihet skal stå sentralt i avtalen, i tillegg til arbeidstakerrettigheter og klima- og miljøstandarder. I sine vedtatte resolusjoner mener MDG at «Norge skal alltid sette prinsipper om rettsstat, ytringsfrihet og menneskerettigheter over økonomiske vinning, i de tilfellene hvor det foreligger en konflikt.» MDG oppfordrer at Norge skal søke handelsavtaler basert på mellommenneskelige, solidariske og økologiske prinsipper, f.eks gjennom investeringer i grønn teknologi, med likeverdige parter, og hvor demokrati og gjennomsiktighet er ivaretatt.
Flere norske politikere viser bekymringer for Kinas menneskerettighets utfordringene. 5. juni ble det kjent at Venstres Trine Skei Grande og Høyres Michael Tetzchner sitter i styret for en ny internasjonal allianse: The Inter-Parliamentary Alliance on China. Alliansen representerer seg som «en internasjonal tverrpolitisk gruppe lovgivere, som jobber for å reformere hvordan demokratiske land nærmer seg Kina». Målsettingen til organisasjonen er å ivareta den internasjonale regelbaserte ordenen, opprettholde menneskerettighetene, fremme rettferdig handel, styrke sikkerhet og fremme nasjonal integritet.
Norge er et innflytelsesrikt land med høyt internasjonal status. Norske myndighetene har alltid ment at «det å beskytte menneskerettighetene er en hoved pilar i norsk utenrikspolitikk». Forhandlingene om frihandelsavtalen er pågående, det er dermed viktig at norske politikere er tydelige på sine ideologiske standpunkter i sin samtale med Kina, og ikke la Norge være tjent med en avtale der menneskerettigheter underordnes økonomiske fortjenester.