Økt skepsis til Kinas Belt and Road Initiative

Siden kunngjøringen av Belt- og Road Initiative for fem år siden har Kina spredt milliarder av dollar rundt om i Asia, Afrika og Øst-Europa som støtter en rekke infrastrukturprosjekter. I den siste tiden har Kina vist tegn til å sette på bremsene, skriver Business Insider. Prosjektet kan være på vei til å komme ut av kontroll. The Silk Road Economic Belt og The Belt and Road Initiative (BRI) er en utviklingsstrategi som fokuserer på tilkobling og samarbeid mellom eurasiske land, først og fremst Folkerepublikken Kina, den landbaserte Silk Road Economic Belt (SREB) og den havgående maritime silkeveien (MSR).

Etter hvert har også handelsforbindelser med land langt fra regionen inngått som en del av den kinesiske strategien. Den kinesiske regjeringen kaller initiativet «et bud for å styrke regional tilkobling og omfavne en lysere fremtid», mens kritikere kaller det et press fra Kina som ønsker å ta en større rolle i globale saker med et Kina-sentrert handelsnettverk. Gjennom Belt- og Road Initiative gjør Kina andre land avhengige av Kina, og bremser politisk kritikk av en av verdens mest brutale diktaturstater.

Men nå mener Business Insider at Kinas utgifter til prosjektet er i ferd med å komme ut av kontroll, og at de kinesiske lederne begynner å bli bekymret for omfanget av deres forpliktelser. Den kinesiske regjeringen selv har ikke et omfattende bilde av de involverte investeringene, og kilder nær de kinesiske økonomiske beslutningstakerne fortalte The New York Times i juni at kommunistregimet i Beijing har startet en gjennomgang for å få oversikt over antall avtaler som er signert, hva deres vilkår er, og med hvem de har blitt laget.

Konkrete tall for BRI-prosjekter er vanskelig å finne, ifølge Jonathan Hillman, en stipendiat ved Senter for internasjonale og strategiske studier i Washington, som uttaler seg til Business Insider. Mens reduksjonen i antall avtaler det siste året kan gjenspeile at «den laveste hengende frukten har blitt plukket,» og at gjenstående prosjekter er risikofylte. Det kan ha oppstått bekymringer blant potensielle låntakere, sier Hillmann.

Kritikken fra samarbeidende land er også begynt å tilta. Kritikere – inkludert noen av Kinas faktiske og potensielle partnere – reiser bekymringer om åpenhet, gjeldsbærekraft og nytte, samt spørsmålstegn ved Kinas underliggende strategiske mål, skriver Asian Review. «I Malaysia, Maldivene, Pakistan og andre steder ytrer opposisjonspartier seg kritisk og er bekymret over kinesisk utlån. EU-ledere er også blitt mer vokale,» sier Jonathan Hillman til Business Insider. Under sist valg i Malaysia kritiserte vinneren Mahathir Mohamad de kinesiske prosjektene i landet, som han mente bidro til å øke Malaysias gjeld uten å levere noen fordeler. Han har lovet å revurdere sine forgjengers avtaler og reforhandle dem om nødvendig. Det vil være vanskelig i praksis, men det tyder på at skepsisen til Belt- og Road Initiative er voksende, mener Asian Review.

I forrige måned rapporterte Handlesblatt at 27 av 28 nasjonale europeiske ambassadører til Beijing har signert en rapport der det heter at Belt- og Road Initiative «er i motsetning til EUs agenda for liberalisering av handel og presser maktbalansen til fordel for subsidierte kinesiske selskaper,» skriver Asian Review. Kun Ungarn unnlot å signere rapporten.

Mange av prosjektene under Belt- og Road Initiative er satt i gang ved at Kina har gitt langsiktige lån, ofte til land med naturressurser eller andre eiendeler som kan brukes til å tilbakebetale dem, en faktor som har ført kritikere til å kalle initiativet «gjeldsdiplomati», skriver Business Insider. Men disse lånene kan til slutt skape store problemer også for Kina, dersom låntakerne misligholder lånene. «Det vil sette Kina i en mer risikabel økonomisk stilling», sier Herve Lemahieu, direktør for the Asian Power and Diplomacy Program ved Lowy Institute in Australia.

En annen side ved Belt- og Road Initiative er at prosjektet har gjort undertrykkelsen av det økkuperte Øst Turkestan, i dag Kinas vestligste og arealmessig største provins Xinjiang, enklere, og sett med de kinesiske ledernes øyne, trolig enda mer nødvendig enn tidligere. Initiativet innebærer en kraftig oppjustering av transportnettet gjennom provinsen der halvparten av innbyggerne er etniske uigurer.

Da Den Røde Arme rykket inn i det daværende Øst Turkestan i 1949 utgjorde den sentralasiatiske folkegruppen langt over 90 prosent av befolkningen. Siden da har de kinesiske myndighetene bevisst stimulert kinesere til å bosette seg i provinsen. Denne politikken vil bli enklere å fortsette med når vei- og tog-systemene utbedres som et resultat av Xi Jinpings frihandels- og globaliseringsinitiativ. Jinpings frihandelsinitiativ gjør de kinesiske myndighetene ekstra opptatt av å sikre stabilitet i Xinjiang provinsen, og er sannsynligvis en medvirkende årsak til dagens knallharde undertrykkelse av uigurene. Hittil har over en million uigurer vært innom brutale omskoleringsleirene, som skal gjøre dem til gode ateistiske kommunister med respekt for landets lederes politikk.

https://nordic.businessinsider.com/belt-and-road-spending-and-growing-debt-cause-for-concern-in-china-2018-7?r=US&IR=T

https://asia.nikkei.com/Opinion/The-clouds-gathering-around-China-s-Belt-and-Road2