Solidaritetskveld i Stavanger

Dolkun Isa presidenten for World Uyghur Congress og Bahtiyar Ømer Styreleder for Den norske Uighurkomiteen er på reise til ulike byer i Norge for å treffe uigurer, menneskerettigheter organisasjoner, politikere og andre.

I dag var alle gjester samlet i Tjensvoll bydelshus i Stavanger. Åpning tale på vegne av alle uigurer i Stavanger ble holdt av Seyyare Hamit. Det ble holdt tale fra Dolkun Isa- WUC, Bahtiyar Ømer -NUK, Adriana Sossa Kolumbia Komiteen i Stavanger. Blant de gjestene var leder til Stavanger kommune flykningsseksjon Tor Arna Hartvingsen og MDG medlem Daria Maria Johansen.

På vegne av Den norske Uighurkomiteen takker vi alle frivillige som har bidratt i å organisere denne solidaritetskvelden i Stavanger.

Talen til Bahtiyar Ømer styrelederen for Den norske Uighurkomiteen

Kjære gjester,
kjære venner,
kjære landsmenn og kjære alle sammen.

Vi er uigurer. Vi er fra Øst-Turkistan. Landet vårt ble okkupert av Kina i 1949 og ble kalt Xinjiang Uigur Autonom Region. Uigurer og andre urfolk i Øst-Turkistan lider i dag av enestående nivåer av undertrykkelse under de kinesiske myndighetene.

Det er ca. 2500 uigurer i Norge som ble mottatt med kjærlighet av det norske folket. Vi er så takknemlige å være en del av dette landet som er trygt å leve i, trygt å mene, trygt å si og trygt å stå her uten at jeg blir fengslet eller straffet. Tvert Imot, i hjemlandet mitt, har vi ikke den retten, vi kan ikke mene. Talen min kan anses som en fiendtlig aggresjon mot det kinesiske partiet – et diktator land.

Den Norske Uigurkomiteen organiserer uigurer som bor i Norge, hvorav de fleste er flyktninger fra vårt okkuperte hjemland, Øst Turkestan. Komiteen er en frivillig organisasjoner som har hoved mål i å hjelpe uigurer i sosiale og politiske spørsmål og ikke minst å hjelpe uigurer i integreringen til norske samfunnet her i Norge. Samtidig komiteen er en stemme til de undertrykte nasjoner i Øst-Turkestan.

Det er viktig å være klar over at undertrykkelsen under dagens kommunistiske regime er verre enn noen gang siden Mao Zedongs tid. Den gamle ordningen med politiske omskoleringsleirer er igjen tatt i bruk. Der plasseres personer regimet mener har feil politiske meninger, eller er «for religiøse». Forholdene i leirene er forferdelige, og mange er døde. Nylig døde eksempelvis den over 70 år gamle moren til lederen av eksil organisasjonen World Uyghur Congress, etter at hun, tross sin alder, hadde blitt holdt i rundt ett år i en slik leir. Det er mange eksempler om slike historier blant dem er footballspiller Erfan Hezim, student i utlandet Gulgine Tashmemet, velkjent popstjerne Ablajan Ayup, artister, forfattere, og alle uskyldige uigurer holdes i de grusomme leirene uten noe rettslig grunn. Ikke så lenge Amnesty International har publisert et nytt rapport om barn som ble rammet av de leirene. Siden begge foreldrene holdes i de grusomme konsentrasjonsleir barna blir foreldreløse ifølge satt i internater for barn. Internater er en av kinesiske institusjoner brukt for assimilering. Denne situasjonen har rammet uigurene i utlandet.

Mange av våre medlemmer har ikke lenger mulighet til kontakt via telefon eller på andre måter med familien i Øst-Turkestan, og er engstelige for at de er plassert i omskoleringsleirene, som til nå har huset over en million av Øst-Turkestan. I snitt kan vi si at en i ti uigurer har blitt fengslet. I disse leirene blir de befalt å glemme sine identiteter og fordømme religion. Det er ingen religionsfrihet verken for muslimer, kristne eller buddhister. Halvmånen og korset tas av de religiøse bygninger. Moskeer, kirker og templer ødelegges. Hellige bøker som Koran og bibler samt med andre bøker med frie tanker brennes eller konfiskeres.

Når vi analyserer utviklingen her i Norge ser vi at norske akademikere, journalister nektes visum til Kina for deres objektivitet, blant dem er Torbjørn Færøvik, Harald Bøckman og Kristoffer Rønneberg som de fleste kjenner. Kina kan ikke tåle frie beslutningen av Nobel Komitè. Denne utviklingen er en fare for ytringsfrihet og angrep på demokratiske verdier. Ikke minst situasjonen av tre kinesiske turister i Sverige og kinesisk reaksjon på dette kan vise hvor latterlig er kinesiske myndigheter. Overraskende at Kina angriper Sverige og snakker om menneskerettigheter når de selv holder over èn million uskyldige uigurer uten noe rettslig grunn.

Hjemlandet vårt er gjort om til en politistat.

Den grove undertrykkelsen av uigurene det siste året har gradvis vekket oppsikt hos mange i vesten, selv om denne undertrykkelsen har alltid vært bestandig mot uigurene. Myndighetene i Kina bruker stordata og avanserte teknologier (f.ek. ansikts- og stemmegjenkjenningsteknologier, og QR-koder) til å overvåke uigurene og samle inn deres biometriske data (f.ek. DNA, fingeravtrykk, blodprøve, og iris skanning).

Noen «harmoniskapende» statsansatte blir befalt å flytte inn i uigurske familier uten deres samtykke. Uigurenes bevegelsesfrihet er sterkt kontrollert av den kinesiske staten: de som bor i andre deler av Kina er befalt å vende tilbake til hjemstedet; ikke tillatt å forlate Kina. Familiene og slektningene til uigurene som bor utenlands har blitt truet av myndighetene, og uigurene som bor utenlands til og med de med utenlandske statsborgerskap har blitt befalt å vende tilbake hjem; de som hadde gjort det meldt savnet etterpå. De uigurene som hadde vært i landene som Tyrkia og USA også havnet i omskoleringsleirene. Det å bruke hodeplagg, å gro et skjegg, samt å be, har blitt ansett som et kjennetegn på en forbryter. Selv med undervisningen i det uigurske språket i skolen har blitt stanset av den kinesiske stat, i stedet er alle fagene undervist på mandarin, hvilket fremskynder assimileringsprosessen.

Den psykologiske presset til uigurene i utlandet er svært høy..

Vi uigurene i Norge trenger hver individen sin hjelp for å gjøre forskjell.

I den svært tunge tiden for uigurene ber jeg alle dere å belyse svært alvorlig situasjon i vårt hjemland til din nabo, venn, kjente. Hjelp oss å nå flere, regjeringen og verden.

Norge! Dette landet vårt ble bygget på menneskerettigheter, ytringsfrihet, religionsfrihet og samhold. Vi, befolkningen, i lille Norge kan gjøre mye mer og jeg har tro på dette. Nemlig fordi jeg står her sammen med dere!

Takk for meg!

Bahtiyar Ømer Styreleder,
på vegne av Den Norske Uigurkomiteen