Den norske utenriksministeren Ine Eriksen Søreide skriver i en artikkel i Aftenposten om sin påståtte fornuftige tilnærming til kommunist-Kina og hennes kamp for menneskerettigheter i det gedigne landet.
Den norske utenriksministeren som representerer et land med 5,2 millioner innbyggere, visker i ørene til kinesiske ledere som representerer et land med 1, 4 milliarder innbyggere, utenfor all offentlighet, at de ikke må plassere uskyldige muslimske uigurer i konsentrasjonsleirer.
Ja, vi vet ikke engang om hun bruker et så sterkt uttrykk, selv om det er det faktiske forholdet er at den uiguriske urbefolkningen i Xinjiang provinsen, som vi uigurer mener er vårt okkuperte land Øst Turkestan, er undertrykt på en måte som savner sidestykke internasjonalt.
For en måned siden ble det kjent at Kinas tredje mektigste man, Li Zhanshu, skulle besøke det norske Stortinget. Delegasjonen i løpt av Norge besøket møt Kong Harald på slottet, samt traff statsministeren Erna Solberg, og dro på industribesøk til Stavanger. Flere organisasjoner hadde varslet Kina kritiske demonstrasjoner utenfor Stortinget denne dagen, disse gjaldt blant annet Amnesty Norge, Den Norske Uighurkomiteen, og Den Norske Tibetkomiteen.
Disse organisasjonene sto sammen for et oppriktig håp om at den norske myndighetene kunne ta opp situasjonen om den brutale mennskerettighetsforbrytelsen i Kina. Dessverre viste nåværende myndighetene lite interesse for saker som ikke kan skape noe objektiv gevinst, ettersom det er alltid politisk rasjonelt å vektlegge profitt fremfor moral. Forskjellsbehandlingen av demonstrantene utenfor det norske Stortinget, og utestengelsen av stortingsrepresentantens (Guri Melby -V, Peter Eide – SV) adgang til Folkets Hus, brakte stor skuffelse blant både demonstrantene og det norske samfunnet.
I Stavanger fikk uiguriske demonstranter vaktbilen foran seg for å sperre demonstrantene, mens kinesiske demonstranter som stå for Kina ble godt tatt imot. I tillegg fikk uigurene flere instrukser for å ikke rope for høyt, noe som er omstridte med ytringsfriheten. Disse var tydelige forskjellbehandlinger som vi aldri vil akseptere. Som et resultat av demonstrasjonen måtte Li gå gjennom bakdøra av hotellet, ettersom han ikke kunne konfrontere sannheten og spørsmålene stilt av demonstrantene.
Mer enn 1 millioner uigurer er ifølge grundige granskninger både av FNs menneskerettighetsråd og ulike menneskerettighetsgrupper innesperret i konsentrasjonsleirliknende leirer, som kineserne kaller «omskoleringsleirer».
Siden viskingen skjer i hemmelighet kan Søreide godt ha begrenset seg til å oppfordre en av verdens meste brutale diktaturstater, kanskje bare overgått av Nord Korea, til å «holde menneskerettighetene».
Det har null virkning, selvsagt. Men vi vet erfaringsmessig, blant annet fra det siste møtet i Oslo, at de kinesiske kommunistene er vare for å få ødelagt «sitt gode navn og rykte». Derfor må Norge snakke høyt, tydelig og offentlig om Kinas overgrep, og få andre land til å gjøre det samme. Det er det eneste som kan nytte. Verden må få vite hva som skjer, og Kina må henges ut til spott og spre inntil de endrer sin politikk.
Øst-Tukestan og Tibet og har lenge vært utsatt for avskyelige menneskerettighetsbrudd av kinesiske regjeringer. Disse regionene har i lenge blitt fratatt sine rettsmessige frihet for religion og ytring. Historien gjentar seg igjen og om igjen, i dag vitner vi om det som skjer i HongKong, der Hongkong gradvis mister sin rett til demokratiet. Vi står sammen og ber det nasjonale og internasjonale samfunnet å stoppe Kinas brutalitet.
Muetter Iliqud
Den Norske Uighurkomiteen