I dag stiller Kina til høring i FNs menneskerettighetsråd i Genève, noe som skjer med alle medlemslandene hvert femte år skriver Aftenposten. Det siste året er det spesielt masseinterneringen av opptil én million uigurer og andre minoritetsgrupper i Xinjiang-regionen som har vakt oppsikt.
Etter at utenriksminister Ine Eriksen Søreide unnlot å ta opp menneskerettighetene med Kinas president Xi Jinping under statsbesøket i oktober, gjorde hun det klart at Norge ville få en mulighet til å diskutere disse spørsmålene med kinesiske myndigheter under FN-høringen tirsdag.
Derfor har det vært knyttet stor spenning til hva Norge ville spørre om på høringen, som er kjent som Universal Periodic Review (UPR), skriver avisen.
Fem spørsmål står på Norges liste. Det første lyder slik: Hva gjør Kina for å forhindre at frihetsberøvelsen i Xinjiang skjer på en vilkårlig måte?
Det sjokkerer Sophie Richardson, som leder Kina-avdelingen i Human Rights Watch. – Det er stilt på en måte som kan tolkes som om det er greit med frihetsberøvelse så lenge det ikke skjer på en vilkårlig måte. Det synes jeg er svært problematisk, sier hun.
De andre norske spørsmålene lyder slik i Aftenpostens forkortede form:
Hva gjør Kina for å redusere bruken av dødsstraff og for å sikre åpenhet om bruken av denne straffemetoden?
Hva gjør Kina for å sikre et trygt miljø for menneskerettighetsforkjempere?
Hva gjør Kina for å respektere, beskytte og sikre ytringsfrihet for alle borgere, slik Norge foreslo ved forrige høring – et forslag Kina godtok?
Når skal Kina ratifisere FN-traktaten for politiske rettigheter (ICCPR)?
Heller ikke de imponerer Sophie Richardson i Kina-avdelingen i Human Rights Watch. «Den umiddelbare reaksjonen min egner seg ikke på trykk. Denne høringen er bare så god som medlemslandenes vilje til å stille kritiske spørsmål gjør den til. Og de norske spørsmålene er veldig vage, noe som gjør det lett for kineserne å respondere med vage svar», sier hun.
Richardson legger til at hun synes Norge var langt tydeligere i sin kritikk av Kina tidligere.
«Jeg tolker det som at de er redde for å havne tilbake i den diplomatiske fryseboksen. Når man hører norske politikere i dag, fremgår det ikke at de er særlig urolige for den utviklingen vi ser i Kina i dag», sier hun til Aftenposten.
Statssekretær Audun Halvorsen i UD svarer på kritikken slik:
«Vi tok i FN opp en rekke tema som er reflekterer regjeringens prioriteringer på menneskerettighetsområdet. Det gjelder blant annet religiøse minoriteters rettigheter, beskyttelse av menneskerettighetsforsvarere, avskaffelse av dødsstraff og ytringsfrihet».
Andre land enn Norge har stilt langt hardere spørsmål til kineserne før høringen. USA skiller seg ut med de mest konkrete og konfrontative spørsmålene, men også Tyskland er tydelige i talen.
Blant annet ber amerikanerne om konkrete svar på hvor mange mennesker som er plassert i leirer i Xinjiang-regionen, skriver Aftenposten.
USA spør også hva Kina gjør for å få en slutt på «ulovlig bruk av tortur og hemmelige anholdelser», og nevner i tillegg situasjonen i Tibet.
«De amerikanske spørsmålene er tydelige og klare. De fortjener ros for det», sier Sophie Richardson.