Stortinget

Den norske Tibet-komité, Den norske Uighurkomiteen, Hongkongkomiteen i Norge og Norsk Taiwansk Vennskapsforening ha i fellesskap gjennomført en spørreundersøkelse blant de politiske partiene for å kartlegge deres synspunkt på en 12 ulike spørsmål om Norges relasjon til Xi Jinpings Kina. Dette er en sammenstilling av svarene vi har fått.


Først presenterer vi partienes svar på hvert av våre 12 spørsmål, slik de er mottatt av oss. Til slutt gjør vi en kort vurdering av hvert enkelt parti sin politikk.


Forholdet til Kina blir bare viktigere for hvert år som går. Kina er en fremvoksende totalitær supermakt som stadig søker å utvide sin innflytelse i verden, og dette gjelder også i Europa, gjennom trusler mot land og grupperinger og angrep i cyber-rommet. Derfor bør alle i Norge ha et kritisk øyet til diktaturet.


Vi håper at denne informasjonen vil være av betydning når velgerne skal bestemme seg for partiet de vil stemme på i september. Vi er glad for at fem partier har gjort en innsats for å presentere sine synspunkter på våre spørsmål. Samtidig er vi skuffet over at vi ikke har mottatt svar fra partiene Senterpartiet. De har hatt god tid, i og med at vi sendte ut vår henvendelse 5. juli. Manglende svar vitner om partier som ønsker å holde sine synspunkter skjult for velgerne, og det hører ingen steder hjemme i en valgkamp i et demokrati. Som det vil framgå under, deler ikke alle partiene som har svart, sine synspunkt med oss. Men det er på ingen måter bedre å ikke ville vise fram sine kort i en valgkamp. Dersom vi mottar svar fra ett eller flere av de partiene vi ikke har hørt fra, vil vi oppdatere denne presentasjonen.

  • Arbeiderpartiet og Høyre har sendt svar 19.08.2021.
  • Rødt har sendt svar den 20..08.2021

Full versjon av spørsmålene kan leses her

Under vil svarene bli vist ved å trekke markør over enkeltsvarene («mouse-over»)

Vil ditt parti gå inn for at Norges regjering erklærer at vi ikke lenger stiller oss bak felleserklæringen (normaliseringsavtalen) med kinesiske myndigheter? 

Nei.

Vi er kritiske til elementer i normaliseringsavtalen, men mener at det vil være svært dramatisk å bryte normaliseringsavtalen med Kina.

MDG er sterkt kritiske til Kinas menneskerettighetsbrudd. Vi har ikke vedtatt at vi ønsker å trekke oss fra normaliseringsavtalen, men dette er noe vi løpende vurderer.

SV har vært kritiske til denne erklæringen, men det er heldigvis ingen bindende avtale med noen
definert varighet eller tidsavgrensning. Det vil derfor være viktig for SV at en ny regjering kan uttale
seg fritt om hva man mener om situasjonen i Kina.

Det var Solberg-regjeringen som framforhandlet denne avtalen. Vi legger til grunn at med et normalisert forhold er det mulig å ta opp alle temaer, også spørsmål Kina og Norge er uenige om. Å uttrykke respekt for et annet land betyr ikke nødvendigvis at man er enige i ett og alt.

Felleserklæringen begrenser ikke norsk politikk eller vår anledning til å reise kritikk mot kinesiske myndigheter. Det vil alltid være uaktuelt for Høyre å inngå forhåndspålagte begrensninger på anledning til å uttrykke vårt politiske eller verdimessige syn, heller ikke mot andre land.

Ja. Rødt mener Norge ikke kan basere konstruktivt samarbeid og handel med Kina på en avtale som gjør Norge til en underdanig part og hvor vi frasier oss retten til åpen kritikk av menneskerettighetsbrudd.

Vil ditt parti gå inn for at Norges regjering avbryter forhandlingene om en frihandelsavtale med Kina?

Nei.

Vi støtter forhandlingene. En eventuell inngåelse av en avtale må vurderes ut ifra en totalitet.

Så lenge Kina fortsetter folkemordet av uighurene og andre alvorlige menneskerettighetsbrudd vil ikke MDG støtte en frihandelsavtale.

SV mener at Norge ikke kan inngå en frihandelsavtale med Kina uten at det samtidig fremmes klare
krav om at Kina må overholde grunnleggende menneskerettslige og folkerettslige prinsipper. Vi
krever mer informasjon om forhandlingene med Kina, men kan ikke ta stilling til avtalen før vi vet
mer om innholdet.

Regelstyrt internasjonal handel er en motvekt til at den sterkestes rett og kapitalkreftene får råde fritt. Et åpent og regulert handelssystem skaper forutsigbarhet og er en forutsetning for rettferdig handel. I forhandlinger om nye handelsavtaler vil Arbeiderpartiet sikre grunnleggende arbeidstakerstandarder og -rettigheter, klima- og miljøhensyn. I en eventuell ny frihandelsavtale med Kina må norske myndigheter prioritere å ivareta grunnleggende arbeidstakerrettigheter, inkludert forbudet mot tvangsarbeid.

Forhandlingene er ikke formelt avsluttet, men det kan meget vel bli resultatet hvis man ikke oppnår tilfredsstillende formuleringer om respekt for menneskerettigheter og internasjonale arbeidslivsstandarder. Dertil kommer at EUs forhandlinger om tilsvarende avtale vil danne forbilde for en eventuell handelsavtale. Med medlemskap kunne vi forhandlet med EU i ryggen, men når situasjonen er slik den er kan vi unngå unødig bilateralisering med Kina, ved å ligge i kjølvannet av den andre avtalen, hvis det blir noen. Inntil videre vil forholdene være regulert av WTO.

Det kommer an på avtalens mandat og innhold. Hvis ikke avtalen kan ivareta menneskerettigheter, demokrati og miljø så mener vi at avtalen må stoppes ja. Som det ser ut til nå er ikke disse hensynene ivaretatt. Mandatene for handels- og investeringsavtaler må diskuteres åpent i Stortinget, og alle avtaler må være gjenstand for en omfattende konsekvensutredning.

Vil ditt parti forlange at den kinesiske ambassadens overvåkningskameraer merkes etter norsk lovgivning, og ta initiativ til at ytringsfriheten får bedre vilkår ved å pålegge politiet å legge til rette for demonstrasjoner foran hovedinngangen til den kinesiske ambassaden i Oslo?

Dette har vi ikke drøftet I partiet, men generelt mener vi selvsagt det må legges til rette for fredelige demonstrasjoner i det offentlige rom i Norge.

Wien-konvensjonen om diplomatisk samkvem regulerer forholdet mellom norske myndigheter og den kinesiske ambassaden. Vi forutsetter at denne konvensjonen følges.

Ja

Ja, SV mener at overvåkningskameraene bør merkes i henhold til norsk lov. Når det gjelder politiets
vurderinger av demonstrasjonstillatelse, stoler vi på at politiet tilrettelegger for at en skal kunne
gjennomføre demonstrasjoner på en sikkerhetsmessig god måte.

Ja, og det bør gjennomføres samtaler med politiet for å legge til rette for ytringsfrihet gjennom lovlige demonstrasjoner

Norsk lov gjelder i Norge. Ingen fremmede makter har lov til å drive etterretning fra norsk territorium. I Norge er det demonstrasjonsfrihet.

Vi forventer at alle lands ambassader forholder seg til norsk lov, og vil ta dette opp etter vurdering fra norsk politimyndighet overfor andre lands myndigheter når det er aktuelt. Tilfellet med den kinesiske ambassaden vil jeg ta initiativ til å få undersøkt konkret.

Rødt er sterkt kritisk til all overvåking, også statlig, som rammer personvern og ytringsfrihet og mener norske myndigheter må sikre retten til å demonstrere ved den kinesiske ambassaden.

Vil ditt parti gå inn for at Norges regjering, kongehus og norske diplomater holder seg borte fra OL-arrangementet i Beijing vinteren 2022?

Nei

Nei. FrP er for boikott som virkemiddel helt unntaksvis.

Ikke tatt stilling

Det vil vi vurdere. Å ikke delta på et idrettsarrangement som OL er et sterkt signal, og SV mener det
bør være høy terskel. Vi vet at Kina har politiske motiver for å arrangere OL, og ved å delta bidrar vi
til legitimitet. Samtidig kan idretts- og kulturarrangementer være en arena for å påvirke. Disse
hensynene må vi veie mot hverandre når det nærmer seg OL i Beijing.

Det er idretten selv som bestemmer hvilke land som skal arrangere OL. Norge hadde hatt gode muligheter til å stå som arrangør av vinterlekene i 2022, men da Høyre bestemte seg for å gå mot norsk statlig garanti, falt idrettens valg på Beijing. Vi vil ta stilling til politisk deltakelse når vi eventuelt blir invitert. Hensyn til smittevern og reiserestriksjoner vil også kunne må bli tatt i betraktning. Som ved neste års fotball-VM i Qatar, kan store idrettsarrangementer forsterke den internasjonale oppmerksomheten om menneskerettssituasjonen i vertslandet. Samtidig må vi alltid vurdere hvordan tilstedeværelse fra kongehus og regjering blir brukt i de landene vi besøker.

Vi har ikke tatt stilling til dette spørsmålet på nåværende tidspunkt. Da idretten i Norge og andre demokratiske land ikke er statsdrevet, må dette utspillet komme fra idretten selv. Invitasjoner utover det idrettslige bør vurderes av de som mottar invitasjonen. Vi har forståelse for og sympati med de som svarer nei til å reise.

Vi har ikke tatt stilling til dette på nåværende tidspunkt.

Vil ditt parti gå inn for at Norge i Sikkerhetsrådet fremmer en resolusjon om at FN nedsetter en undersøkelseskommisjon for å kartlegge overgrepene mot ikke-kinesiske folkegrupper i Øst-Turkestan (Xinjiang)? 

Ja

Ja. FrP mener at dette vil være naturlig, men antar at dette i praksis vil være umulig gitt at Kina kan nedlegge veto i sikkerhetsrådet.

Ja

Ja. Det har SV også tatt til orde for tidligere. Det er svært viktig at en undersøkelseskommisjon i regi
av FN får tilgang til å kartlegge hva som har skjedd i Øst-Turkestan.

Ja, men siden Kina har vetorett i Sikkerhetsrådet vil vi jobbe videre i flere organer i og utenfor FN, for å bekjempe overgrep og brudd på menneskerettigheter i provinsen.

Det er nok andre organer i FN-systemet som i denne sammenhengen er mer relevante enn FNs sikkerhetsråd. FNs menneskerettskommissær Michelle Bachelet har for eksempel ennå ikke fått tilgang til Xinjiang. Fra Arbeiderpartiet slutter vi opp om den støtten norske myndigheter har uttrykt til menneskerettskommissæren i dette spørsmålet, for eksempel i FNs menneskerettighetsråd i juni.

Vi er kjent med at Norge offisielt har uttrykt sterk bekymring for nevnte forhold. Siden Kina er fast medlem av FNs Sikkerhetsråd, vil ikke en slik resolusjon vedtas, uansett hvem som tar initiativ. Norge bør se på andre organer å løfte problematikken, slik som FNs menneskerettighetsråd.

Vil ditt parti gå inn for å karakterisere Kinas overgrep mot uighurer som “folkemord”?

Ja

Dette er en avveining som må gjøres av det norske Utenriksdepartementet, men FrP er bekymret for rapporter om alvorlige menneskerettighetsbrudd mot uighurene.

Ja

SV er svært bekymret for de grusomme overgrepene som nå foregår mot uighurene. Derfor er det så
viktig at en undersøkelseskommisjon i regi av FN får tilgang til å kartlegge hva som har skjedd i Øst-
Turkestan for å kunne gi et grunnlag for å avgjøre disse spørsmålene.

Ja, hvis det fra juridisk hold blir definert som «folkemord».

Det er i Norges interesse å samarbeide med Kina på en rekke områder, men vi må også kunne ta opp vår bekymring for uigurene og andre minoriteters rettigheter. Vår prinsipielle holdning er at anvendelse og tolkning av FN-konvensjonen om folkemord vedtatt i 1948 er et faglig og juridisk spørsmål som bør overlates til rettsapparat og relevante domstoler, ikke politiske partier.

Norges holdning er å ikke fatte politiske vedtak om nye definisjoner av overgrep som det tilligger domstolene å fastslå den juridiske kategoriseringen av.

Rødt fordømmer Kinas overgrep mot uighurer. Vi trenger mer informasjon om situasjonen, ref. spørsmålet over om FNs undersøkelseskommisjon.

Vil ditt parti gå inn for at norske myndigheter gjenopptar sin tradisjonelle støtte til det tibetanske folket?

Ja

Denne saken må diskuteres i partiet sentralt.

Ja

Ja. Vi mener Norge i dialog med Kina må løfte viktige menneskerettslige spørsmål, og være tydelig i
sin kritikk av brudd på ytringsfrihet og organisasjonsfrihet, og overgrep mot den tibetanske
befolkningen.

Vi vil videreføre holdningen norske myndigheter hadde i disse spørsmålene i perioden 2005 til 2013, da Arbeiderpartiet sist satt i regjeringsposisjon, med vekt på respekt for religiøse minoriteter og trosfriheten.

Brudd på universelle menneskerettigheter må påtales uansett om en stat vil hevde at dette er et indre anliggende. Norge må følge utviklingen, også i Tibet og uttrykke vårt syn overfor kinesiske myndigheter.

Rødt støtter folkenes rett til selvbestemmelse og mener befolkningen i Tibet må ha rett til å bestemme over sin egne skjebne og eventuelle tilknytning til Kina.

Vil ditt parti jobbe for at UN Environment skal få tilgang til Tibet for å kartlegge miljøkonsekvenser knyttet til uttak av naturressurser?

Ja

Vi har ingen synspunkter på dette.

Ja

Ja. Det tibetanske platået er det klimaforskere kaller den tredje pol. Klimaendringer og miljøinngrep
her kan potensielt ha store konsekvenser globalt, og hele 1,3 milliarder mennesker er avhengig av
vannet elver som renner fra breer og snø på det tibetanske platået. SV mener det er avgjørende at
forskere får tilgang til området for å få god kunnskap både om hvordan inngrep i området forårsaker
problemer for klima og miljø, og hvordan klimaendringene og den globale temperaturstigningen
påvirker platået.
Verden over er miljøaktivister svært utsatt for vold og overgrep. SV mener det er avgjørende at
organisasjonsliv kan operere fritt. Sivilt samfunn har en svært viktig rolle i å ansvarliggjøre
myndigheter i alle land for miljø- og klimaødeleggelser.

Vi vil oppfordre alle lands myndigheter til å samarbeide og dele relevant informasjon med FN-organer, det være seg FNs miljøprogram eller Verdens helseorganisasjon.

Norge bør støtte opp om FN-initiativer om slik tilgang.

Ja. Dette må sees i sammenheng med krav om en åpen debatt om mandat og innhold i forhandlingene om en handelsavtale med Kina. Alle avtaler må være gjenstand for en omfattende konsekvensutredning, ikke minst når det gjelder miljø og faglige rettigheter – med høring av berørte parter.

Går ditt parti inn for at Norge støtter vedtak og/eller sanksjoner med relevans for Hongkong, som enten kommer fra EU eller fra et flertall av EUs medlemsland? 

Ja

Dette må vurderes fra sak til sak.

Ja

SV mener at mindre land må stå sammen om å bruke diplomatiske og økonomiske
sanksjonsmuligheter for å styrke internasjonale institusjoner og vanlige menneskers rettigheter. SV
åpner for å bruke boikott og sanksjoner i situasjoner hvor andre diplomatiske, politiske og
mellomfolkelige virkemidler har vist seg utilstrekkelige, uavhengig av hvem som har vedtatt
sanksjonene.

Arbeidet for å fremme menneskerettigheter skjer mest effektivt i samarbeid med våre europeiske venner.  Vi er for at Norge i stor grad samordner denne type reaksjoner med våre europeiske partnere og allierte.

Norge bør også fremover tilslutte seg EUs restriktive tiltak. Unilaterale aksjoner vil ha liten betydning. Europa bør opptre samlet.

Hvilke virkemidler Norge vil bruke, enten det dreier seg om sanksjoner eller annet, må vurderes i hver enkelt sak. Noen ganger kan det være naturlig å støtte vedtak fra andre land. Rødt er generelt kritiske til unilaterale sanksjoner som rammer befolkningen.

Vil ditt parti gå inn for at Norge skal kreve at EFTA erklærer frihandelsavtalen med Hongkong som grovt misligholdt fra Hongkongmyndighetenes side?

Nei

Denne saken må diskuteres i partiet sentralt.

Dette har vi ikke tatt stilling til.

Ja, SV mener det er gode grunner til å ta opp grunnlaget for frihandelsavtalen med Hongkong-
myndighetene i lys av utviklingen de siste to årene, ettersom avtalen bygger på Hongkongs selvstyre.

Det er åpenbart grunnlag for å uttrykke bekymring for menneskerettighetsutviklingen i Hongkong. Norge er som kjent bare ett av fire medlemsland i EFTA, men EFTA-landene bør nå i fellesskap diskutere hvilke konsekvenser menneskerettighetsutviklingen i Hongkong bør ha for frihandelsavtalen fra 2011.

Utviklingen i Hong Kong er alarmerende og vi vet ikke hvor den ender. Hong Kong er avtalepart, men har fått sin autonomi til å etterleve dens bestemmelser satt til side av Kina. Den som reelt misligholder avtalen er Kina med sin de facto ekspropriering av HKs rettigheter og forpliktelser. Det gir sikkert grunnlag for å heve avtalen som misligholdt, men skylden for misligholdet tatt i betraktning, bør en slik beslutning tas ut fra synet på om en oppsigelse kan skade en uskyldig part i dette, og om HKs demokratibevegelse mener dette er hensiktsmessig.

Det har vi ikke tatt stilling til enda.

Er ditt parti tilhengere av at folket i Taiwan gjennom demokratiske valg selv skal velge sine ledere og sin internasjonale tilknytning?

Norge anerkjenner i likhet med de fleste land, ikke Taiwan som selvstendig stat. KrF har ikke tatt stilling til om vi skal fremme dette som et krav.

Ja

Ja

SV har sjelden vedtatt politikk på enkeltland- eller områder, og har heller ikke det på spørsmålet om
Taiwans status. SV vil at Norge skal være en tydelig stemme for menneskerettigheter og demokrati i
all internasjonal kontakt. Norske økonomiske interesser skal aldri stå i veien for kritikk av
menneskerettighetsbrudd og støtte til kampen for demokrati.

Vi står fast ved Norges linje om å anerkjenne ett Kina. Vi er for at sivile og politiske menneskerettigheter skal gjelde for alle, inkludert at folk har rett til å velge sine egne ledere.

Norge bør holde felles linje med FN og EU i suverenitetsspørsmål. Norge kan med fordel utvide kontakt og samarbeide med Taiwan på en rekke områder.

Vil ditt parti gå inn for at Norge etablerer et formalisert samarbeid med Taiwans helsemyndigheter og landets medisinsk/farmasøytiske industri?

KrF har ikke tatt stilling til dette.

Denne saken må diskuteres i partiet sentralt.

Dette har vi ikke tatt stilling til.

Det har vi ikke tatt stilling til, men SV vil alltid vurdere tettere og mer omfattende internasjonale
samarbeid i helsespørsmål. Covid-19-pandemien har vist behovet for formaliserte samarbeid og tett
koordinering på tvers av landegrenser.

Samhandelen i varer mellom Norge og Taiwan har de siste årene vært i størrelsesorden 6–8 milliarder kroner. Vi er for at dette samarbeidet fortsetter.

Vi er tilhengere av at det legges til rette for helsesamarbeid med Taiwan, blant annet innen WHO.

Dette har vi ikke tatt stilling til.

Oppsummering av spørreundersøkelse, med kommentarer

Her oppsummerer og kommenterer vi svarene vi har fått (og de vi mangler) på spørreundersøkelsen, parti for parti, etter partirekkefølgen fra enkeltsvarene.

KrF er negative til å justere grunnlaget for Norges politikk overfor fastlands-Kina, noe vi synes er svært trist. Sammen med motstanden mot diplomatisk boikott av Beijing-OL etterlates et inntrykk av at partiet har til hensikt å videreføre unnfallenheten overfor diktaturet som Solbergregjeringen har praktisert i åtte år.

Når det gjelder temaene Øst-Turkestan og Tibet er vi derimot svært fornøyde med Krfs respons. Gjennom det positive svaret på oppfølging av en mulig europeisk sanksjonspolitikk for Hongkong, viser KrF at de ønsker at Norge vil ta del i en felles front mot alvorlige brudd på menneskerettighetene i Kina, noe som gleder oss.

På spørsmålene knyttet til relasjoner til Taiwan svarer KrF unnvikende, mens de er negative til å si opp frihandelsavtalen EFTA har med Hongkong. Det overrasker oss at KrF ikke stiller seg bak et krav om at avtaleparter skal etterleve sine avtaleløfter, særlig når de er knyttet opp mot befolkningens politiske og sivile rettigheter.

Vi er forbauset over at KrF, som ved alle anledninger søker å framstille seg som Norges fremste verdibaserte parti, ønsker å videreføre normaliseringsavtalen. Denne avtalen hyller Kinas sosiale system som uovertruffent, og dette systemet, med et ufravikelig krav om kulturell ensretting, har brakt en betydelig andel av uighurbefolkningen inn i konsentrasjonsleire vest i Kina. Å stille seg bak dette kan umulig være i tråd med partiets grunnsyn. Slik vi ser det er det en inkonsistens her i forbindelse med støtten til FN-granskning og fordømmelsen av folkemord.

FrP velger å være lite presise i sine svar om Norges forhold til fastlands-Kina, og det er derfor vanskelig å vite hva partiets svar på spørsmålene vi stiller her er. Vi respekterer at det kan synes vanskelig å komme med fullgode svar i et format som dette, men FrP kunne uansett vært mye mer presise også i kortform. Normaliseringsavtalen er utformet i fire punkter, så en henvisning til hvilke(t) punkt FrP er kritisk til, ville gitt verdifull informasjon. Et siffer eller to var det god plass til. Vi savner også en omtale av hva FrP ønsker å foreta seg for å rette opp i svakhetene. 

Svarene om en frihandelsavtale og forholdene rundt ambassaden er også lite detaljerte, og ikke i tråd med våre synspunkt. Det er greit å vise til Wien-konvensjonen, men det må jo være opplagt at denne ikke forbyr demonstrasjoner på offentlig område utenfor inngangen til en ambassade. Når det gjelder boikott er FrPs svar også ganske tvetydig.

Vi er godt fornøyd med FrPs svar når det gjelder spørsmål knyttet til Øst-Turkestan og støtten til at folket i Taiwan skal gis anledning til å bestemme over sin egen framtid i demokratiske valg.

Når det gjelder øvrige spørsmål knyttet til Tibet, Hongkong og Taiwan velger dessverre FrP å vise til manglende standpunkt, eller sak-til-sak vurdering, så vi blir derfor dessverre ikke kjent med hvordan FrP tenker rundt flere saker som er viktige for oss.

Videre kan det ved første øyekast virke uproblematisk å avvente forhandlingene om en frihandelsavtale før man tar standpunkt. Vi er likevel negative til FrPs syn her. Dette skyldes at FrPs resonnement hviler på at man kan ha tillit til at Kina respekterer sine forpliktelser, og at relevante tvisteløsningsmekanismer kommer på plass. Her skiller vi markant lag. Vi har for lengst sett at kinesiske myndigheter snor seg rundt sine forpliktelser i frihandelsavtalen med Australia. Bilaterale avtaler mellom Norge og Kina når det gjelder handel, sikkerhetspolitikk o.l. er en svært dårlig idé. Det er ingen grunn til å vente med å gå fra forhandlingsbordet. Dette ville for øvrig være en naturlig konsekvens av den ellers prisverdige formuleringen i partiprogrammet om betydningen av samarbeid med andre vestlige land og allierte i møtet med diktaturet.

MDG velger å støtte vårt syn om at ytringsfriheten i Norge ikke må begrenses gjennom overvåkning og begrensninger i bruk av det offentlige rom. Dette setter vi pris på.

Videre uttrykker MDG klare og tydelige standpunkter om de mange alvorlige menneskerettighetsbruddene i Kina, særlig folkemordet på uighurer. Vi får inntrykk av at dette vil være av avgjørende betydning i forbindelse med en framtidig behandling av normaliseringsavtalen og en frihandelsavtale hvis en slik blir lagt fram for Stortinget. Vi setter pris på at MDG har menneskerettigheter i fokus, men skulle helst ha sett at partiet for lengst hadde tatt et entydig standpunkt til normaliseringsavtalen, og også at MDG hadde uttrykt motvilje mot prinsippet om å fremforhandle bilaterale avtaler mellom Norge og Kina. Når det gjelder våre forslag til begrensede boikottvedtak i forbindelse med vinterens OL i Beijing, velger MDG å ikke uttrykke noe standpunkt..

For de region-spesifikke spørsmålene ser vi med positive øyne på svarene fra MDG. Støtten til kartlegging av miljøkonsekvenser i Tibet er naturligvis gledelig, men også forventet.

Det er to spørsmål som MDG ikke har tatt stilling til, frihandelsavtalen EFTA har med Hongkong, samt etablering av relasjoner mellom Norge og Taiwan i helsesektoren.

Vi registrerer at MDG ikke vil vil formidle noe endelig standpunkt når det gjelder normaliseringsavtalen. Dette er svært overraskende for oss, for partiets historikk viser at problemstillingen har vært i partiledelsens søkelys i mer enn fire år, med innlegg i svært profilerte medier. Så tidlig som i juli 2017 tok Rasmus Hansson og Une Bastholm klart avstand til normaliseringsavtalen i en kronikk som ble publisert på Ytring. På Dagsnytt 18 9. juni 2020 sa utenrikspolitisk talsperson Sigrid Heiberg følgende: “det som står i den normaliseringsavtalen fra 2016 er heilt horribelt“ (tidsstempel 45:27). Med dette engasjementet er det underlig at partiet fortsatt ikke har tatt et endelig standpunkt. Videre uttalte Arild Hermstad til VG 21. mai i år at det er naivt å tro på en dialog med myndighetene i Qatar. Vi finner det svært merkelig om MDG mener at det er mindre naivt å tro på en dialog med kinesiske myndigheter, og er derfor overrasket over at partiet ikke har et standpunkt om boikott av Beijing-OL som er på linje med holdningen til Qatar-VM.

Når det gjelder normaliseringsavtalen og en eventuell frihandelsavtale svarer SV unnvikende. SV sier det vil være viktig for en ny regjering å kunne uttale seg fritt om Kina, men sier ikke hvorvidt det vil være riktig å ikke stille seg bak avtalen. SV sier videre at det er vanskelig å svare på hvorvidt en støtter en frihandelsavtale eller ikke før den foreligger, men at SV ikke kan stille seg bak før Kina garanterer at de overholder grunnleggende menneskerettslige og folkerettslige prinsipper. Vi mener at det vil være svært naivt å tro at slike eventuelle lovnader overholdes selv om de skulle stå skrevet i avtalen

SV svarer i våre øyne tilfredsstillende og klokt rundt temaene Øst-Turkestan, Tibet og Hongkong. De har en god analyse av situasjonen, og en strategi for hvordan en kan fremme problemstillingene i internasjonale fora.

SVs svar på våre spørsmål om Taiwan er noe unnvikende. SV støtter alltid demokrati, men ønsker ikke å ta stilling til enkeltland. All den tid SV har uttalt støtte til Palestina, Kurdistan og Vest-Sahara finner vi dette merkelig, men forstår at støtte til Taiwan vil kunne få store konsekvenser for Norges forhold til Kina.

På vårt spørsmål om boikott av åpningsseremoni og uteblivelse av det offisielle Norge i Beijing til vinteren, svarer SV at “Å ikke delta på et idrettsarrangement som OL er et sterkt signal”. Av resten av svaret virker det som SV har forstått spørsmålet rett, men vi mener det er feil å omtale åpningsseremonien som et idrettsarrangement. Til åpningsseremonien er Audun Lysbakken like kvalifisert som Therese Johaug. Åpningsseremonien er ikke et idrettsarrangement.

V svarer kort og etter vår vurdering svært klokt på spørsmålene som knytter seg til Norges forhold til fastlands-Kina. Utdypingen for spørsmålet om demonstrasjoner ved den kinesiske ambassaden i Oslo er et rimelig tillegg.

V svarer, slik vi ser det, også godt på våre spørsmål om temaene Øst-Turkestan, Tibet, Hongkong og Taiwan. Det er rett som Venstre skriver at det kan være utfordrende å oppnå noe i FNs Sikkerhetsråd. Dermed er vi glad for at Venstre uttrykker at de mener Norge bør jobbe med problemene i Kina også i andre sammenhenger, både i og utenfor FN.

V svar gleder oss stort. Men vi må likevel gjøre oppmerksom på at partiet har sittet i regjering en stund nå, uten at det har skjedd noe med normaliseringsavtalen, og uten at forhandlingene om en frihandelsavtale er brakt til opphør. Som et lite parti må V naturlig nok prioritere hvor gjennomslag skal komme, og det ser ut til at V ikke har prioritert problemene vi tar opp veldig høyt. På den annen side er V etter all sannsynlighet på vei ut av regjeringskontorene, og i den kommende Stortingsperioden vil de i opposisjon få anledning til å være tydeligere i det offentlige ordskiftet om sakene vi har tatt opp her.

I sitt svar uttrykker AP en generell støtte til demonstrasjonsfrihet og trekker fram at utenlandske makter ikke kan drive etterretningsvirksomhet i Norge. I likhet med flere av de andre svarene vi har mottatt, adresseres ikke vårt konkrete spørsmål om bortvisning fra ambassadens hovedinngang under demonstrasjoner. Når det gjelder boikott-spørsmål er AP avventende med hensyn til en diplomatisk boikott, og svarer ikke på spørsmålet om utøverboikott av åpnings- og avslutningsseremoniene.

AP er negative til å justere normaliseringsavtalen, noe vi synes er svært trist. Begrunnelsen om at avtalen uttrykker respekt for et annet land er en tilsløring slik vi ser det. Det ligger noe ganske annet i formuleringen “highly commends [the] unparallelled development” med referanse til “China’s development path and social system”. Dette er ikke respekt for et annet land, det er respekt for en totalitært regime som styrer landet med tvangsensretting av befolkningen, inklusive fengsling på bredt grunnlag av opposisjonelle og forsøk på kulturelt folkemord. Den negative holdningen til å avslutte frihandelsavtaleforhandlingene nå kommer med en begrunnelse som legger til grunn at Kina respekterer bilaterale avtaler. Vi sitter igjen med et inntrykk av at AP har til hensikt å videreføre unnfallenheten overfor diktaturet som Solbergregjeringen har praktisert i åtte år.

Vi setter pris på at AP har til hensikt å basere sin politikk når det gjelder Tibet-spørsmålet på respekt for religionsfrihet, men skulle ønske det også omfattet ivaretakelse av tibetansk kultur og språk. Vi legger vekt på at de vil videreføre norske myndigheters holdning til Tibet i perioden 2005-2013, før signering av normaliseringsavtalen. Vi er også tilfreds med at AP uttrykker en vilje til tilslutning til eventuelle europeiske sanksjoner relatert til overgrep i Hongkong. Vi er fornøyd med at AP vil ta initiativ til at EFTA skal ta opp frihandelsavtalen med Hongkong, selv om vi kunne ønsket oss en vurdering av hvordan forholdet vil bli behandlet.

Vi hadde ønsket oss en mer offensiv holdning når det gjelder å ta opp overgrep mot uighurer i Sikkerhetsrådet, men anerkjenner at andre FN-organer vil være relevante fora. Videre viser AP til at brudd mot folkemordkonvensjonen må bringes inn for rettssystemet. Saker om slike brudd bør reises av Stortinget. Derfor er vi skuffet over at AP ikke signaliserer at et slikt initiativ er på trappene.

På de øvrige regionsspesifikke spørsmålene er svarene upresise, og vi avstår derfor fra en nærmere vurdering av disse.

Det er heldigvis ingen mangel hos AP på ambisjoner som er relevante for å sikre Norge mot økt kinesisk innflytelse. Under den utenrikspolitiske debatten i Arendalsuka 16. august uttalte Anniken Huitfeldt at det er viktig med kontroll over 5g-nettet og norske havner, begge mulige mål fra Beijing for å øke sin påvirkningskraft i Norge. Det er godt å se at AP er oppmerksomme på denne faren. Likevel unnlater AP å sammenstille velkjent informasjon til en helt nødvendig omlegging av Kina-politikken: I Klassekampen 14. juni ga Huitfeldt sin støtte til ambisjonene om en frihandelsavtale med Kina. Australia, som har hatt en slik avtale med Kina siden 2015, har i mer enn ett år nå blitt utsatt for eskalerende handelspolitiske hevntokt fra kinesiske myndigheter. I Arendalsuka sa Huitfeldt så at “den sterkestes rett er aldri i Norges interesse”. Likevel avstår hun fra å trekke den eneste logiske konklusjonen for frihandelsavtalen av denne maksimen, gitt Kinas aggresjon i bilaterale forhold (som med Australia). I den samme debatten sa Huitfeldt at “vi er mer avhengige av politisk samarbeid med EU-landene nå” på spørsmål om forholdet til Kina. Likevel ønsker altså Huitfeldt seg en frihandelsavtale, mange år før EU innleder slike forhandlinger. Med tanke på at AP sannsynligvis kommer til å overta ledelsen av både regjering og utenriksdepartementet etter valget, gir slike utsagn grunn til stor bekymring.

H varsler at det vil komme et initiativ overfor politiet når det gjelder begrensninger i forbindelse med demonstrasjoner ved den kinesiske ambassaden. Dette setter vi stor pris på, og vi inkluderes gjerne i en dialog med politiet. Når det gjelder boikott-spørsmål vil H avvente invitasjoner, og vil la det være opptil de inviterte å avgjøre hva svaret blir. Dette synes vi er altfor unnvikende, H kunne i det minste ha fortalt hvordan slike invitasjoner vil bli behandlet av eget parti, egne regjeringsmedlemmer og tillitsvalgte. H vil overlate spørsmålet om utøverboikott av åpnings- og avslutningsseremoniene til idretten.

H er negativ til å forkaste normaliseringsavtalen. Dette skuffer oss, og begrunnelsen gjør ikke saken bedre: Utsagnet om at den “begrenser ikke norsk politikk eller vår anledning til å reise kritikk mot kinesiske myndigheter” er i direkte konflikt med flere sider av regjeringens politikk overfor Kina. Under Solbergs fungeringstid har for eksempel H og regjeringen nektet å møte Dalai Lama, og latt være å fordømme behandlingen av Liu Xiaobo på hans dødsleie. En påstand om at disse valgene ikke er direkte begrenset av normaliseringavtalen og dens forarbeid er uten enhver troverdighet.

Videre er H negative til å avslutte forhandlingene om en frihandelsavtale med Kina, noe som skuffer oss. Vi er særlig forbauset over begrunnelsen, “EUs forhandlinger om tilsvarende avtale vil danne forbilde for en eventuell handelsavtale”. Dette resonnementet kan være en god rettesnor. Men av en uforklarlig grunn kjenner ikke H til hva som faktisk skjer: EU forhandler ikke om en tilsvarende avtale, og kommer ikke til å innlede forhandlinger om en frihandelsavtale på flere år. EU har forhandlet om en investeringsavtale, men det er noe annet enn en frihandelsavtale. Dermed vil det i lang tid ikke foreligge noen avtale med tvisteløsninger for handelskonflikter som Norge kan ‘henge seg på’. Om H hadde fulgt sine egne ord i sitt svar, med en strategi om å “ligge i kjølvannet” av EU ville forhandlingene ikke en gang ha vært startet nå.

Vi er glad for at H vil støtte opp om initiativ til at UN Environment får tilgang til Tibet for å kartlegge miljøkonsekvenser knyttet til uttak av naturressurser. Vi er også godt fornøyd med Hs forsikring om at de vil støtte norsk tiltredelse til eventuelle EU-sanksjoner mot representanter for Hongkongmyndighetene.

Vi hadde ønsket oss en mer offensiv holdning når det gjelder å ta opp overgrep mot uighurer i Sikkerhetsrådet, men anerkjenner at andre FN-organer vil være relevante fora. Videre viser H til at brudd mot folkemordkonvensjonen må bringes inn for rettssystemet. Saker om slike brudd bør reises av Stortinget. Derfor er vi skuffet over at H ikke signaliserer at et slikt initiativ er på trappene. Når det gjelder EFTA-avtalen med Hongkong har H konstruert et syn som umuliggjør en realitetsbehandling: H skriver at de vil vurdere dette om Hongkongs demokratibevegelse mener en oppsigelse er hensiktsmessig. Men slik situasjonen er i Hongkong vil ethvert medlem av demokratibevegelsen risikere livstidsdom ved slik kontakt. Holdningen til demokratibevegelsens representanter i den frie verden er en krystallklar anbefaling av at autonomibaserte avtaler må sies opp. Hongkongkomiteen i Norge har allerede krevd dette i flere brev til såvel EFTA som til norske myndigheter.

På de øvrige regionsspesifikke spørsmålene er svarene upresise, og vi avstår derfor fra en nærmere vurdering av disse. 

Gjennom de åtte årene som de ulike Solbergregjeringene har sittet med makten, har Norges forhold til Kina utviklet seg fra utgangspunktet med en konflikt grunnet utdeling av en pris til en menneskerettighetsforkjemper. Når det gjelder forholdet til kinesiske myndigheter, ble så menneskerettigheter skjøvet i bakgrunnen da norsk underdanighet ble løftet fram med normaliseringsavtalen i 2016. Senere fulgte regjeringen opp med et offensivt arbeid med en frihandelsavtale som vil kunne føre til at kinesisk innflytelse i Norge øker betydelig. Det er dessverre ikke noe i svarene vi har mottatt fra H som tilsier at disse sakene vil revurderes.

Likevel er ikke situasjonen i H helsvart. H har flere enkeltpolitikere som bidrar med å kaste lys over overgrepene i Kina. Fremst av disse er Michael Tetzschner, som er med i toppledelsen av IPAC, parlamentarikersammenslutningen som arbeider for å reformere verdenssamfunnets håndtering av diktaturet i Beijing. I den utenrikspolitiske debatten i Arendalsuka uttalte Tetzschner at Norge ikke må inngå bilaterale avtaler med Kina. En slik grunnregel vil snu opp-ned på Solbergregjeringens feilgrep, og vi håper at han vinner fram med sitt syn, ikke bare i H, men også tverrpolitisk. Men selv om Tetzschner trolig støttes av Hs unge, er det ikke sannsynlig at hans syn vinner fram så lenge Erna Solberg leder partiet.

Vi har ikke mottatt noe svar fra SP på spørsmålene i vårt spørreskjema. Kina er en framvoksende supermakt som kommer til å få større betydning for hvert år som går, såvel geopolitisk som i det bilaterale forholdet til Norge. Det skuffer oss derfor stort at SP ikke vil dele sine synspunkter rundt de 12 spørsmålene med våre interesserte og engasjerte medlemmer og støttespillere.

Det er spesielt uheldig at vi mangler svar fra SP fordi representanter for partiet har kommet med uttalelser som spriker mye. 14. juni uttrykte Liv Signe Navarsete til Klassekampen at “Norge har lite å tjene på at en skarpere front mot Kina”. Dette kan vanskelig tolkes annerledes enn å være en støtte til normaliseringsavtalen og dens hyllest av Beijing-styrets totalitære ensretting av befolkningen, inklusive opposisjonelle og minoritetskulturer. Under den utenrikspolitiske debatten i Arendalsuka 16. august kom Navarsete med kritikk av Solberg-regjeringens Kina-politikk (med talepunkter som kan ha vært hentet fra en kontakt vi hadde med debattdeltakerne i forkant). Navarsete fulgte dessverre ikke opp med noen kritikk av normaliseringsavtalen, som ville vært naturlig med et helhetlig syn på temaet hun tok opp. Navarsete var støttende til en mulig frihandelsavtale i Klassekampen, men virket noe mer tvilende i Arendalsuka. Dette vil potensielt være en gledelig omlegging av synet til SP, som også er i tråd med uttalelser Sigbjørn Gjelsvik kom med til VG 11. august.

Vårt inntrykk er at SP ikke bare vil gjøre velgerne en tjeneste med å svare på vår undersøkelse, men kanskje også seg selv: SP har ikke en Kina-politikk som kan sies å være detaljert og konsekvent. Men SP er ikke det eneste partiet som etterlater et slikt inntrykk.

Dersom partiet velger å presentere sine svar for oss på et senere tidspunkt, skal vi gjøre vårt beste for å oppdatere oversikten så snart som vi har tid og anledning.

R gir uttrykk for at Norge ikke lenger behøver å stille seg bak normaliseringsavtalen. Dette synspunktet setter vi stor pris på, siden denne avtalen opplagt har innskrenket Norges handlingsrom betydelig i mange år nå. Svaret fra R på spørsmålet om demonstrasjoner utenfor den kinesiske ambassaden adresserer ikke spesifikt bortvisningen fra området ved hovedinngangen, men er ellers positivt sett med våre øyne.

Vi er fornøyd med at R legger omfattende forutsetninger til grunn for en frihandelsavtale med kinesiske myndigheter. Men det hadde vært langt bedre om alle partier, også R, hadde tatt avstand fra bilaterale forhandlinger med Beijing på generelt grunnlag. Rs svar tilsier en tillit til at kinesiske myndigheter etterlever sine forpliktelser, men gjentatte brudd mot internasjonale avtaler og forpliktelser forteller en annen historie. Når det gjelder diplomatisk boikott eller uteblivelse under åpningsseremonien i Beijing-OL, har R foreløpig ikke noe synspunkt.

Vi er godt fornøyd med at R støtter befolkningens rett til selvbestemmelse i Tibet og Taiwan. Vi setter også pris på at R ønsker at Norge må ta initiativ i FN for såvel en internasjonal undersøkelse av situasjonen for etniske minoriteter i Øst-Turkestan, som arbeidet for å avdekke miljøkonsekvenser i Tibet.

R ønsker å avvente resultater av FN-undersøkelser før partiet tar avstand til spørsmålet om folkemord på uighurer. Dette er et naturlig resonnement, men det åpner for at kinesiske myndigheter gjennom å nekte FN adgang vil trenere et vedtak. Vi skulle ønske at R mer ubetinget gir uttrykk for en støtte til eventuelle sanksjonsvedtak overfor Hongkongmyndighetene fra europeisk side. R har ikke tatt stilling til spørsmålene knyttet til EFTAs frihandelsavtale med Hongkong eller helsesamarbeid med Taiwan.

Partiets Stortingsrepresentant Bjørnar Moxnes har ved en anledning stilt et kritisk spørsmål til utenriksministeren om overgrep mot uighurer. Likevel skulle vi ønsket oss mer oppmerksomhet fra R rundt situasjonen i Kina. I partiets arbeidsprogram for neste periode er USA omtalt 13 ganger, mens Kina, med tiltagende ambisjoner om å bli en supermakt, ikke er nevnt eksplisitt noen steder i det 108 sider lange dokumentet.