Den internasjonale dagen for avskaffelse av atomvåpen

Den 26. September er den internasjonale dagen for avskaffelse av atomvåpen.

Kina begynte atomvåpenproduksjon programme allerede i 1951 skjult ved hjelp av Moskva. Ifølge kilder med å tilby uranium fra Tibet. Selv om dette samarbeidet endte i 1960, her Kina utviklet seg veldig raskt og har testet sitt første atombombe med kodenavn ‘596’ i Oktober 1964. Deretter har Kina testet hydrogen bomber i Juni 1967 og November 1978. I 1996 Kina har signert men ikke ratifisert “Comprehensive Test Ban Treaty (CTBT)”.

Siden 1964 da Beijing begynte å teste atombombe, førtiseks bekreftete atombombe tester ble gjennomført i Lop Nor, Øst-Turkestan. Det betyr ca én test hver 284 dager i gjennomsnitt.  Atmosfæriske tester opphørte i 1980, men mellom 1969-1996 ble det gjennomført 22 underjordiske tester. Tester inkluderer termonukleære eksplosjoner, nøytronbomber og en atombombe som angivelig ble testet skjult på vegne av Pakistan i Mai 1990. Det er kjent at å gjennomføre atomprøver i nærheten av hvor de tidligere ble detonert, er svært farlig, da det kan lette sprekker i jorden som tillater radioaktivt materiale å flykte inn i atmosfæren. Urumtsji ( Urumqi), Turpan, Qumul og Korla er byer i Øst-Turkestan med uigur populasjoner som ligger innenfor 320 km fra test stedet, hvor sistnevnte er nærmest.

For å være effektiv må Kina ratifisere CTBT og la det være mulig å gjennomføre uavhengig forskning for å finne ut i hvilken grad uigurene og andre i Øst-Turkestan har blitt påvirket av atombombe tester og å iverksette nødvendige tiltak for å yte erstatning til ofrene. Dette ville bringe Kina i tråd med den nåværende politiske utviklingen i USA og, i mindre grad, Russland og Frankrike. Kina bør gjenkjenne sitt ansvar for den fortsatte lidelsen og gi adekvat medisinsk behandling slik at uigurer som påvirkes av testene, kan redusere effekten av eksponering for radioaktivt materiale. Det internasjonale samfunnet, inkludert FN, EU og miljøorganisasjoner, må fortsette å trekke oppmerksomheten på dette forsømte problemet og støtte tiltak for å hjelpe de berørte [1].

Derfor Den norske Uighurkomiteen er svært opptatt og takknemlige at SV, MDG, SP  vil ta dette opp igjen. 

Referanser

  1. http://www.unpo.org/downloads/371.pdf
  2. http://www.theatomproject.org/en/resources/our-nuclear-past/

 

bildet: https://commons.wikimedia.org/wiki/File:ChinaABomb_2.jpg

Samarbeid

Den norske Uighurkomiteen er villig og åpen for et samarbeid med ulike organisasjoner og partier innen menneskerettigheter, ytringsfrihet og religionsfrihet i Øst-Turkestan. Integrering, språkutvikling ol. i Norge.

Vi takker SV for den interessen i uigurene sin sak.

 

NUK Planleggingsdag

Den norske Uighurkomiteen hadde en fulldagsmøte for å gå grundig gjennom arbeidet som ble gjennomført siden det nye styret ble valgt i April. Grundig rapport ble gitt både for allmen og internt. Komiteen har oppsumert halvårs rapport og hadde diskusjon på fremtidsplan. Fremtidsplan er en generelt plan for 2017-2021 og oppfatter de mest relevante og viktige områder som gjelder utvikling av morsmål og integrering av uigurene til norske samfunnet. Følgende området er primære områder den komiteen skal satse:

  1. Belyse situasjonen av uigurene i okkuperte Øst-Turkistan som gjelder:
    1. Menneskerettigheter, ytringsfrihet, religionsfrihet brudd.
    2. Språk, kulturell og identitet angrep.
    3. Nytt innført regel i okkuperte Øst-Turkistan.
  2. Bistå uigurene i Norge i følgende situasjoner:
    1. Videreutdannelse.
    2. Godkjenning av graden fra hjemlandet.
    3. Kvinners og barnas rettigheter.
    4. Integrering.
    5. Språkutvikling både for barn og voksne.

I tillegg har vi drøftet noen prosjekter relatert til de punktene nevnt ovenfor. Mer detaljert informasjon kommer senere.

Den norske Uighurkomiteen vil satse ekstra aktivt for å bruke nye teknologier for å gjøre det lettere både for styre og medlemmer til å gjennomføre sitt arbeid. Vi tror at den skal hjelpe oss å nå de fleste, siden uigurene er spredt i landet. Derfor tror vi at nye teknologier skal bidra for bedre kommunikasjon og veiledning.

NUK til Stortinget

Det nye styret i Den norske Uighurkomiteen begynte aktivt arbeid for å ta kontakt med den norske organisasjoner, partier og regjeringen for å belyse svært vanskelig situasjonen av uigurene i den okkuperte Øst-Turkestan. Samtidig har formidlet rapport om situasjonen av uigurene i Norge.

Etter flere samtaler med ulike partier, fikk vi anledningen å møtes med SV Storting representant på Stortinget. På møtet tok vi opp følgende temaer som krenkelse av grunnleggende menneskerettigheter i okkuperte Øst-Turkestan, samt bekymringsmeldinger av de norske uigurene som fikk trusler fra kinesiske myndigheter her i Norge. Ikke minst ble nevnt svært vanskelige situasjoner av uigurene i verden.

Diskusjonen var ikke bare om politiske situasjonen men den involverte integrering av uigurer til det norske samfunnet, arbeidslivet, utdannelse og bevaring av morsmål.

Samarbeidet med SV skal fortsette og vi vil finne felles interesser og måte å fremme menneskerettigheter, ytrings og religionsfrihet i Øst-Turkestan.

Rebiya Kadeer

Rafto.no

Rebiya Kadeer

'I want to be the mother of the Uyghurs, the medicine for their sufferings, the cloth to wipe their tears, and the shelter to protect them from the rain.'

Rebiya Kadeer

Uigurene

Øst-Turkistan er lokalisert langs den historiske silkeruten, handelsveien mellom øst og vest, og har derfor vært et senter for handel gjennom mer enn 2000 år. At landet grenser til land som Kina, Tibet, Mongolia, Kazakhstan, Kyrgyzstan, Tajikstan, Russland, Afghanistan, Pakistan og India forteller det meste om hvor sentral landets beliggenhet er. Det er også verd å merke seg at Øst-Turkistan ligger utenfor den kinesiske muren og derfor utenfor den naturlige grensen til Kina.