Uttalelse om Representantforslag fra Rasmus Hansson (MDG), Lan Marie Nguyen Berg (MDG), Guri Melby (V), Ola Elvestuen (V), Ingrid Fiskaa (SV), Andreas Sjalg Unneland (SV), Bjørnar Moxnes (R) og Dag-Inge Ulstein (Krf) om norsk oppfølging av kinesiske myndigheters overgrep mot uigurene og brudd på internasjonal rett

Den Norske Uighurkomiteen ønsker å takke Stortinget for å ha stemt for å ta initiativ til å ta opp forholdene i Øst Turkistan i FNs menneskerettighetsråd og Generalforsamling. Samtidig ønsker vi  å uttrykke sterkt misnøye med Utenriks- og forsvarskomiteens innstilling om å avvise representantforslaget om norsk oppfølging av kinesiske myndigheters overgrep mot uigurene og brudd på internasjonal rett. Vi er også sterkt imot argumentene som ble fremmet av Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, Høyre og Senterpartiet under debatten på Stortinget 7.Juni. 

Både i innstillingen og under debatten hevder flertallspartiene at Norge gjennom skiftende regjeringer, ikke har tradisjon for å fastslå alvorlige internasjonale forbrytelser gjennom politiske vedtak fattet av regjering eller Storting, men at dette er en oppgave for domstolene å bedømme. Denne prinsipielle linjen er også i tråd med rettsstatens prinsipper, med bevisgjennomføring og rettsanvendelse.» Videre heter det at disse partiene «mener at en nedsettelse av et norsk regjeringsoppnevnt utvalg for å avklare om kinesiske myndigheters behandling av uigurene og andre minoriteter i Xinjiang-provinsen bryter med internasjonal rett, vil være et brudd med denne linjen.» 

Uighurkomiteen mener at flertallspartiene bør være klar over begrensningene ved internasjonale domstoler. Folkemord blir gjerne kalt forbrytelsen over alle forbrytelser. Forbudet mot folkemord er en etablert jus cogens norm, noe som betyr at den binder alle medlemmer av det internasjonale samfunnet og tillater ingen unntak. Kina ratifiserte Folkemordskonvensjonen i 1983 og har forpliktelser til å forhindre, straffe og ikke begå folkemord i henhold til folkeretten. Til tross for konvensjonens universalitet, kan stater ta forbehold om visse bestemmelser i traktaten, noe som betyr at de ikke er enige om å bli bundet av disse bestemmelsene. Kina har tatt forbehold om Folkemordskonvensjonen og uttalt at de «ikke anser seg selv bundet av artikkel IX i nevnte konvensjon». Dermed sier Kina at de ikke anerkjenner Den internasjonale domstolens (ICJ) jurisdiksjon over tolkning, anvendelse eller oppfyllelse av konvensjonen.

På samme måte er Kina ikke medlem i Roma-traktaten da de ikke har ratifisert traktaten og ikke er bundet av dens bestemmelser. Som sådan anerkjenner Kina heller ikke jurisdiksjonen til Den internasjonale straffedomstolen (ICC) over individer som begår forbrytelser på sitt territorium, inkludert forbrytelser begått mot uigurfolket. Dette betyr at ICC ikke kan etterforske eller straffeforfølge enkeltpersoner for disse forbrytelsene uten samarbeid fra den kinesiske regjeringen eller en henvisning fra FNs sikkerhetsråd. Gitt at Kina har en permanent plass i FNs sikkerhetsråd og har vetorett, er en henvisning fra Sikkerhetsrådet et urealistisk scenario. Derfor mener vi at flertallspartienes bruk av den «prinsipielle linjen om å be domstolene bedømme» er en unnskyldning for å ikke ta stilling til det pågående folkemordet mot uigurene. 

Flertallspartiene hevder at Norge tar opp saken med Kinesiske myndigheter gjennom bilaterale samtaler og gjennom FNs ulike kanaler. Dessuten må det bemerkes at slik dialog ikke har hatt noen synlig effekt. Etter seks år med brutale undertrykkelser ser vi fortsatt ingen tegn på at Kina tar skritt for å stoppe folkemordet mot uigurene. I en slik situasjon er det viktig at Norge står opp for sannheten og uttrykker seg tydelig. Det handler om å ta et prinsipielt og moralsk standpunkt og kreve ansvarlighet fra Kina for deres handlinger. Vi mener Norge har en plikt til å tale sannheten og ikke la diplomatiet eller politiske og økonomisk hensyn gå på bekostningen av menneskerettigheter og rettferdighet. 

Uighurkomiteen uttrykker betydelig misnøye med Fremskrittspartiets påstander. Det er dypt bekymringsfullt at en Stortingsrepresentant åpent hevder at Norges interesser ikke ligger i å forsvare mennesker fra folkemord med mindre vi oppnår økonomiske og politiske fordeler. Tybring-Gjedde(Frp) påstår at det ikke er i Norges interesse å innta en fordømmende holdning mot Kina, da handel prioriteres over alt annet. Slike synspunkter er moralsk uakseptable og undergraver fundamentale prinsipper om menneskeverd og rettferdighet. Når stortingspolitikere kommer med slike utilbørlige uttalelser, sender vi et feilaktig og skadelig signal til resten av verden om Norges rykte som menneskerettighetsforkjemper. 

Tybring-Gjedde hevdet videre at befolkningstallet blant uigurene har økt fra 4 millioner for

noen år siden til 11 millioner i dag. Vi oppfordrer Frp til å basere sine påstander på korrekte og etterprøvbare fakta, og ikke fremsette ubegrunnede påstander. Dr. Adrian Zenz’ nylige forskning, publisert i tidsskriftet Central Asian Survey, viser at massesteriliseringspolitikken rettet mot uiguriske kvinner potensielt kan koste 2,6 til 4,5 millioner liv innen 2040. Tybring-Gjedde hevdet også at det har vært «nesten 1000 terrorangrep utført av uigurer». Vi oppfordrer Frp til å legge frem tydelig bevis som støtter deres påstand om disse «1000 terrorangrepene». Det er avgjørende at politiske påstander er basert på solid dokumentasjon for å opprettholde integriteten og tilliten i politiske debatter.

Det internasjonale samfunnet har angivelig å ha normalisert de tragiske lærdommene fra Holocaust og grusomhetene i Srebrenica. De roper høyt «Aldri Igjen» som en formaning, kun etter at overgrepene allerede har funnet sted. Dessverre ser vi at slike overfladiske erklæringer gjentatte ganger har mislyktes i å bli omgjort til konkret handling, ettersom lignende grusomheter fortsetter å forekomme med urovekkende hyppighet. Vi er an den oppfatning at Stortinget undervurderer alvorlighetsgraden i situasjonen i Øst Turkistan. Uighurkomiteen beklager på det sterkeste Utenrikskomiteens innstilling, og ber Stortinget om å gripe inn. Å stå stille og ikke ta ansvar under en slik humanitær krise, gjør oss som samfunn medskyldig i de grusomhetene som pågår. Det er derfor nødvendig at våre folkevalgte tar ansvar og handler i tråd med internasjonale menneskerettighetsstandarder for å stanse det pågående folkemordet.