Forfatter: Abbas Faiz
Først publisert på The Conversation 18 juli, 2019 2:05pm BST
Det ble undertegnet et brev i begynnelsen av juli av 22 vestlige land, inkludert Storbritannia, Australia, Canada og Frankrike, som vekket alvorlige bekymringer for FNs tjenestemenn omKinas fengsling av uigurer i såkalte “omskoleringssleirer” i landets Xinjiang-region. Noen dager senere kom det fram et annet brev, som var undertegnet av 37 land, inkludert Nord-Korea, Russland og Saudi-Arabia, som ga sin tilslutning til Kinas menneskerettighetsovergrep i regionen.
Alle signatarene av det andre brevet har selv forferdelige menneskerettighetsrekorder. I likehet med den kinesiske regjeringen undertrykker de sine politiske motstandere og pålegger kritiske medier alvorlige restriksjoner. Mange utsetter sine kritikere for vilkårlig arrest, tortur, lange fengselsstraff eller dødsstraff etter grovt urettferdig rettergang.
Dette brevet fremhever Kinas nyeste seier i sin plan om å omforme det internasjonale menneskerettighetssystemet. I mer enn et tiår, som dokumentert i en Chatham House-studie i 2012, har kinesiske tjenestemenn jobbet hardt for å avspore menneskerettighetsbeslutninger i FN, uansett om de hadde betydning for landets egen rekord.
Alarmen om den rollen Kina spiller for å svekke FNs menneskerettighetssystem ble også slått av Human Rights Watch i 2017. Den sistnevnte anklaget Kina for å komme med trusler i FNs lokaler, å legge hindringer i veien for ikke-statlige organisasjoner i FN, motstand mot rutinemessige rutiner angående avtaler og medie-kringkasting, og innsats for å svekke viktige menneskerettighetsvedtak.
Hvis Kina lykkes med å få støtte fra et flertall av FNs medlemsland, kan det presse til å avsvekke noen av de bindende internasjonale rettssikkerhetene for menneskerettigheter, som f.ek. sivile og politiske rettigheter.
Les mer: China’s Uyghur re-education centres in Xinjiang will not produce a loyal and obedient population
Insisterer på suverenitet
Kinas tilnærming har vært å engasjere seg i FNs menneskerettighetsorganer for å pålegge sin egen fortelling, som feiltolker suverenitet som å være distinkt og over menneskerettigheter. Den kinesiske regjeringen reagerer vedvarende på enhver kritikk av Kina ved å stemple den som innblanding i en suveren statens indre affærer. Ved å gjøre det, ignorerer kinesisk stat den gjentatte fremhevelsen i den internasjonale menneskerettighetsloven at menneskerettighetene avhenger av hverandre. Utøvelsen av en rett, som for eksempel suverenitetsretten, kan ikke tillate brudd på en annen, slik som retten til ikke å bli torturert.
Kinesiske delegater ved FNs Menneskerettighetsråd sa at de «høyt verdsatte» støttebrevet fra de 37 signatarene. Kinas ambassadør til rådet, Chen Xu, sa: «Vi har gjentatte ganger uttrykt at det som skjer i Xinjiang, er en intern affære i Kina, og det involverer Kinas suverenitet og territoriale integritet.»
En farlig blokk
Kina rekrutterer likesinnede regjeringer for å presse sin linje på suverenitet. De 37 signatarene av brevet, samt andre land som ikke er på listen, inkludert Iran og Tyrkia, tar samme tilnærming til velbegrunnet kritikk av deres menneskerettighetsovergrep. De er ikke bare brødre i armer mot å verne om menneskerettigheter, men for mange er deres partnerskap med Kinas «Belt- and Road»-initiativet eller deres avhengighet av Kinas lavrentelån et voksende incentiv til å bli med i Kinas blokk. Jo sterkere denne truende form for solidaritet vokser, desto mindre effektive menneskerettighetsgarantier vil bli i disse landene.
Kinesiske tjenestemenn har gjentatte ganger kalt kritikken av deres behandling av uigurer i Xinjiang-regionen som vestlige medier som politiserer problemet. Men støtteblokken som Kina bygger, er i seg selv en svært politisk foretaksomhet. De landene inkluderer muslimske stater, som Pakistan og Saudi-Arabia, som lukker øynene for behandlingen av muslimer i Kina, men har vært frimodig mot behandling av muslimer i andre deler av verden i en oppvisning av dobbeltmoral.
Dagliglivet til uigurer i ürümchi, Xinjiang (Øst-Turkistan). How Hwee Young/EPA
Det som forener mange av de 37 landene som støtter Kina, er deres regjeringsstil. Alle virker som fiendtlige mot kampanjer for demokrati i sine respektive land, nådeløse i undertrykkelsen av friheter, og med unntak av noen få som står høyt i Transparency Internationals korrupsjonsindeks.
Kanskje Kina har ikke for tiden presset for faktiske endringer i den internasjonale menneskerettighetsloven, men det støtter en endring i hvordan denne loven skal tolkes. Kina vil også i fremtiden ha kontroll over utnevnelsen av uavhengige eksperter, noe som kan kun finne sted med støtte fra andre land. En blokk med 37 land utgjør kanskje ikke en avgjørende utvikling, men det er starten på det som kan være et mareritt for menneskerettighetsforsvarere.
Kinas økonomiske makt og verdensomspennende påvirkning gjør det mulig å avlede internasjonal kritikk om landets fattige menneskerettighetsrekord. Med støtte fra en voksende hær av likesinnede regjeringer, har internasjonale menneskerettighetsgarantier aldri før blitt så farlig utsatt for.