Uigurene er en, hovedsakelig muslimsk, urbefolkning i Øst Turkestan, som i dag er en provins i Kina med navnet Xinjiang. Uigurer i eksil påstår at Kina har bygget konsentrasjonsliknende omskoleringsleirer der rundt en million uigurer har vært, eller er, internert. De kinesiske myndighetene påstår at det er en slags spesialskoler for kriminelt anlagte eller alt for religiøse uigurer, og benekter antallet. Hvem har rett?
Ved å bruke kun offentlig tilgjengelige, satellittdata med åpen kildekode, er det mulig å kaste lys på Xinjiangs mørke hemmelighet. BBC har med hjelp av besøk i provinsen, analyser av satellittbilder, og samtaler med vitner, laget den hittil sannsynligvis grundigste dokumentasjonen av hva som skjer i området. Den kan sees i sin helhet med bilder og dokumentasjon under denne artikkelen.
BBCs konklusjon er klar: Det er et masseinterneringsprogram som presenteres under et annet navn. Tusenvis av muslimer er låst inne uten rettslig prøvelse, faktisk uten tilgang til noen juridisk prosess i det hele tatt. Kina hevder at det har vært en suksess. «Men historien har mange foruroligende eksempler på hvordan et slikt prosjekt kan ende opp,» skriver BBC..
Kina forsøker å dekke over masseinterneringen ved å presentere leirene som utdanningssteder, og har ifølge BBC satt i gang en massiv propagandakampanje med dette som utgangspunkt, ettersom den internasjonale oppmerksomheten og kritikken er blitt sterkere. Det er blant annet blitt etablert en ny TV-stasjon med dette som hensikt.
Kina benekter å ha fengslet muslimer uten rettslig prøvelse, og propagandastasjonen viser ifølge BBC «glatt reportasjer, fullt av rene klasserom og takknemlige studenter, tilsynelatende villig til å bli med på til kursene. Det er ingen omtale av grunnene til at studentene har blitt valgt for denne «studien» eller hvor lenge kursene varer.
Men det er ledetråder, skriver BBC. Intervjuene med de glade studentene høres mer ut som bekjennelser. «Jeg har dypt forstått mine egne feil,» sier en mann til kameraet, og lover å være en god borger «etter at jeg kommer hjem».
BBC skriver at de oppdaget noe av betydning – en stor mengde ekstra aktivitet som hittil har vært ubemerket av omverdenen.
På eksterne deler av verden kan bilder fra Google Earth ta måneder eller år å oppdatere. Den europeiske romorganisasjonens Sentinel-database, gir mye hyppigere bilder, selv om de har en mye lavere oppløsning. Det er her BBC finner det de leter etter. Satellittbilder som er gransket av BBC tyder på alt annet enn et normalt antall leirer for uigurer med kriminelle tilbøyeligheter eller religiøse ekstremister.
Helt ferske bilder fra oktober viser hvor mye en leir hadde vokst i forhold til det BBC hadde forventet å se. «Det vi mistenkte for å være en stor interneringsleir, ser nå ut som en enorm en,» skriver BBC. Og det er bare en av mange lignende store strukturer i fengsletype som er bygget over hele Xinjiang de siste årene.
Eksemplet var en leir BBC hadde forsøkt å besøke, men ikke slapp inn i. Før BBC forsøkte å besøke leiren, eller den av kineserne påståtte skolen, stoppet reporterne i sentrum av Dabancheng. Der viste det seg å være umulig å snakke åpent med noen, siden det stod lyttere fra regimet plassert alle steder rundt dem, som BBC journalistene regnet med aggressivt ville avhøre alle som hilste på utlendingene.
I stedet tok de noen telefoner til tilfeldige innbyggere i byen, og spurte om hva det store komplekset med 16 vakttårn som myndighetene desperat nektet dem å filme var for noe. En butikkansatt og en hotellansatt fortalte at det var en videregående skole. «Det er titusenvis av mennesker der nå. De har noen problemer med sine tanker. «
Dette gigantiske anlegget ville selvsagt ikke passe til en objektiv definisjon av en skole, konkluderer BBC.
BBC lot satellittbildene analyseres av et multinasjonalt selskap med erfaring i å overvåke infrastruktur på vegne av organisasjoner som European Space Agency og European Commission. Selskapet, GMV, sine analytikere gikk gjennom en liste over 101 fasiliteter plassert over hele Xinjiang – utarbeidet av ulike medierapporter og akademisk forskning om re-utdanningssystemet.
En etter en, målte de veksten av nye steder og utvidelsen av eksisterende. De identifiserte og sammenlignet vanlige funksjoner som vakttårn og sikkerhetsgjerde – den slags ting som trengs for å overvåke og kontrollere bevegelsen av mennesker. Og de kategoriserte sannsynligheten for at hvert sted faktisk var et sikkerhetsanlegg, og plasserte 44 av dem i høy eller svært høy kategori. De plottet den første deteksjonen via satellitt av hver av de 44 fasilitetene over tid.
GMV kunne ikke si hva stedene blir brukt til, skriver BBC. Men det er klart at Kina i løpet av de siste årene har bygget mange nye sikkerhetsanlegg, i bemerkelsesverdig og økende hastighet. Den siste trenden er mot større anlegg, skriver BBC. Antall nye byggeprosjekter i år har falt i forhold til 2017. Imidlertid er det mer i år enn det sistnevnte året når det gjelder totalareal av anleggene som bygges.
GMV beregnet at disse 44 lokalitetene alene har utvidet overflatearealene siden 2003 med rundt 440 hektar. Denne målingen refererer til hele området innenfor de eksterne sikkerhetsveggene, ikke bare bygningene. Men 440 hektar representerer mye ekstra plass.
Til sammenlikning har en 14 hektar tomt i byen Los Angeles – som inneholder Twin Towers Correctional Facility og Men’s Central Jail – samlet plass til rundt 7000 fanger, skriver BBC.
BBC tok med et av GMVs funn – økningen i størrelsen på anlegget i Dabancheng – og viste det til et team med lang erfaring i fengselsdesign, det australsk baserte Guymer Bailey Architects. Ved å bruke målingene fra satellittbildene beregnet de de at anlegget i absolutt minimum kunne gi plass til ca. 11.000 fanger. Selv det minste estimatet vil plassere det sammen med noen av de største fengslene i verden. Det største fengselet i USA har plass til 10 000 fanger. Silivri fengsel utenfor Istanbul, ofte kalt Europas største, er designet for å huse 11.000 ifølge BBC.
Guymer Bailey Architects (GBA) sin minimumsramme for belegg i Dabancheng forutsetter at fangene holdes bare i enkeltrom. Hvis sovesaler ble brukt i stedet ville den totale kapasiteten hos Dabancheng øke dramatisk, mener GBA, med en ytre grense på ca. 130.000.
BBC viste også bildene til Raphael Sperry, en arkitekt og president for den amerikanske organisasjonen «Arkitekter / Designere / Planleggere for samfunnsansvar». «Dette er et virkelig massivt og dystert fengsel,» var hans kommentar. «Det ser ut som et sted designet for å pakke så mange mennesker inn i så lite område som mulig til laveste byggekostnad.
Han mener at 11 000 sannsynligvis et betydelig understatement … «Fra den tilgjengelige informasjonen kan vi ikke fortelle hvordan interiøret er konfigurert eller hvilken del av bygningene som brukes til internering i stedet for andre funksjoner. Likevel synes sovesaler for 130.000 mennesker, dessverre, ganske mulig,» sier han.
BBC ba myndighetene i Xinjiang om å bekrefte hva lokalene på Dabancheng brukes til, men mottok ikke noe svar.
Den kinesiske politikken ser ut til å markere et fundamentalt skifte i offisiell tenkning. Separatisme er ikke lenger innrammet som et problem av noen isolerte individer, men som et problem som ligger i uigur-kulturen og islam generelt. Det sammenfaller med et strammende grep på samfunnet under president Xi Jinping, der lojalitet til familie og tro må være underlagt den eneste som betyr noe – lojalitet mot kommunistpartiet, skriver BBC. Uigurenes unike identitet gjør dem til et mål for mistanke.
Til tross for regjeringens fornektelser kommer de mest overbevisende bevisene for eksistensen av interneringsleirene også fra en mengde informasjon fra myndighetene selv, skriver BBC.
Sider av kommunale anbudsdokumenter som inviterer potensielle entreprenører og leverandører til å by på byggeprosjektene, har blitt oppdaget online av den tyskbaserte akademikeren Adrian Zenz. De gir detaljer om bygging eller ombygging av dusinvis av separate anlegg over hele Xinjiang. I mange tilfeller krever anbudene at det installeres omfattende sikkerhetsfunksjoner, for eksempel vakttårn og overvåkingssystemer.
Krysser man denne informasjonen med andre mediekilder, mener Zenz at minst flere hundre tusen og muligens over en million uigurer og andre muslimske minoriteter kan ha blitt internert.
Se hele reportasjen til BBC med bildebevis her.