I de siste månedene har det sluppet ut urolige detaljer om et viltvoksende nettverk av hemmelige politiske gjenopplæringsleirer i Kinas nordvestlige region Xinjiang. Både offisielle og lekkede bevis indikerer at opptil en million muslimer, hovedsakelig fra den uiguriske urbefolkningen i det okkuperte Øst Turkestan (Xinjiang) har blitt internert uten rettssaker. Tidligere internerte beskriver store fasiliteter som kan holde nesten 6000 personer og er sterkt sikret med piggtråd, overvåkingssystemer og væpnet politi. Offentlige anbud bekrefter disse rapportene og gir detaljert innsikt i størrelsene og egenskapene til gjenopplærings-fasiliteter i hele regionen. De internerte er utsatt for intense indoktrineringsprosedyrer som tvinger dem til å proklamere «tro» på Det kinesiske kommunistpartiet mens de må ta avstand fra store deler av sin egen religion og kultur, skriver fagmagasinet Foreign Affairs.
Bak de kraftige innstramningene og en politikk mot minoriteter og opposisjonelle som minner stadig mer om Nord Kora står president Xi Jinping. I februar i år ble han foreslått som vinner av Nobels Fredspris av en tidligere stortingsrepresentant fra Høyre, Thore Vestby. Til Dagbladet sa Vestby at han har nominerte Jinping fordi «jeg mener hans arbeid for Belt and Road Initiative (BRI), som ble lansert i 2013, faller direkte under paragraf 6 for å tildele noen en fredspris». BRI er, ifølge Vestby, en vinn-vinn-situasjon, fordi landene langs silkeveien har klart å inngå en enighet der de deler på handel, utdanning og kultur.
The Silk Road Economic Belt og The Belt and Road Initiative (BRI) er en utviklingsstrategi foreslått av den kinesiske regjeringen som fokuserer på tilkobling og samarbeid mellom eurasiske land, først og fremst Folkerepublikken Kina, den landbaserte Silk Road Economic Belt (SREB) og den havgående maritime silkeveien (MSR). Initiativet var kjent på engelsk som One Belt og One Road Initiative (OBOR) frem til 2016.
Initiativet innebærer en kraftig oppjustering av transportnettet gjennom Xinjiang provinsen, som er Kinas vestligste og arealmessig største region, og som strekker seg langs den tidligere Silkeveien, samtidig som den er relativt folketom med et samlet innbyggertall på rundt 20 millioner. Av disse er halvparten etniske uigurer.
Da Den Røde Arme rykket inn i det daværende Øst Turkestan i 1948 utgjorde den sentralasiatiske folkegruppen langt over 90 prosent av befolkningen. Siden da har de kinesiske myndighetene bevisst stimulert kinesere til å bosette seg i provinsen. Denne politikken vil bli enklere å fortsette med når vei- og tog-systemene utbedres som et resultat av Xi Jinpings store frihandels- og globaliseringsinitiativ, One Road Initiative. Jinpings frihandelsinitiativ gjør de kinesiske myndighetene ekstra opptatt av å sikre stabilitet i Xinjiang provinsen, og er sannsynligvis en medvirkende årsak til dagens knallharde undertrykkelse av uigurene.
Men de kinesiske myndighetene har et problem, mener Foreign Affairs. Undertrykkelsen av uigurene tar seg dårlig ut dersom den lekker ut til verdenssamfunnet. På spørsmål fra internasjonale medier sier Kinas utenriksdepartement at det ikke hadde hørt om denne situasjonen. Klart, Beijing har rikelig grunn til å unngå emnet, skriver fagtidsskriftet: Det faktum at et kjerneområde av president Xi Jinpings Belt and Road Initiative er fulle av interneringsleirer, er ikke et pent bilde å formidle til det globale samfunnet.
Tross alt var den siste minneverdige tiden da en million eller flere medlemmer av en bestemt etnisitet eller religion ble internert, under nazistiske Tyskland – selv om hensikten i Xinjiang er politisk indoktrinering snarere enn utryddelse, skriver Foreign Affairs. Kina avskaffet et tidligere system med omskoleringsleier i 2013, et system som ble innført under Mao Zedong for å reformere «motstandere av sosialisme.» Både ledelsen og befolkningen følte at det å sende folk inn i slike leirer uten rettssaker, bare på innskytelsen til lokale politimyndigheter, ikke lenger var hensiktsmessig i et moderne samfunn som burde styres av loven. Det faktum at Xinjiangs nåværende opplæringsnettverk kan overstige størrelsen på hele det tidligere nasjonale systemet er avgjort foruroligende, mener det amerikanske magasinet.