Oppfordrer undertrykkerne til fredelig dialog

«Jeg oppfordrer Kinas ledere til å respektere Kinas grunnlov og regionale etniske selvstendighetslover, og jeg oppfordrer dem til å komme til forhandlingsbordet for å finne en permanent løsning på spørsmålet om Øst Turkistan gjennom gjensidig respekt og dialog,» sa den nye presidenten for uigurenes eksilorganisasjon World Uyghur Congress, Dolkun Isa, under organisasjonens nylig avholdte årskongress i München.

Ifølge Radio Free Asia pekte han på det han kalte Kinas intensiverende undertrykkelse i Xinjiang-regionen (det okkuperte Øst Turkistan), og sa at han og andre nyvalgte ledere for World Uyghur Congress snart vil kartlegge en ny «fredelig og pragmatisk» politisk tilnærming for å sikre uigurbefolkningen frihet og rettigheter.

Siden april har tusenvis av uigurer blitt anklaget av den kinesiske okkupasjonsmakten for å ha «ekstremistiske» og politisk feilaktige synspunkter, og blitt sendt til omskoleringsleirer.

Rafto.no

Rabiya Kadeer trekker seg tilbake

Etter å ha kjempet for uigurenes sak som leder for World Uyghur Congress i 11 år har Raftoprisvinneren Rabiya Kadeer nå valgt å trappe ned. Under organisasjonens nylig avholdte kongress overtok World Uyghur Congress sin mangeårige generalsekretær Dolkun Isa presidentposisjonen.

«Det er på tide for den yngre generasjonen å ta opp lederrollen i World Uyghur Congress,» sier 70 år gamle Rabiya Kadeer til Radio Free Asia. Hun vil følge nøye med i den uiguriske eksilorganisasjonens videre arbeid, ettersom hun ble tildelt en æresposisjon som «overordnet leder». «En tilsynsrolle», sier hun selv.

Kadeer sonet 6 år i kinesisk fengsel for sin kamp for uigurenes rettigheter, og reiste i eksil til USA da hun slapp ut av fengselet i mars 2005.

Under avslutningen av kongressen takket den nyvalgte presidenten de delegatene som hadde stemt på ham og sa han er beæret og ydmyket over deres kjærlighet til moderlandet, Øst Turkistan, som i dag er okkupert av Kina og går under navnet Xinjiang provinsen. Og selvsagt takket han også Rabiya Kadeer.

«Jeg vil også takke vår overordnede leder Rebiya Kadeer for å ha velsignet denne kongressen, og ser frem til å jobbe med henne i fremtiden,» sa han. «Hennes verdifulle erfaringer og råd er uunnværlig for vår fredelige kamp for menneskerettigheter, demokrati og selvbestemmelse,» la den nye presidenten til.

Kina slår til mot kulturarbeidere, kjent sanger arrestert

Myndighetene i den kinesiske provinsen Xinjiang (det okkuperte Øst Turkistan) har ifølge Radio Free Asia arrestert en populær uigursk sanger og musiker, Abdurehim Heyit. Det er ikke gitt noen offisiell forklaring på arrestasjonen, men de kinesiske kommunistene har de siste årene gjort mange forsøk på å ødelegge urbefolkningens kultur.

Uigurer i utlendighet sier til Radio Free Asia at Abdurehim regnes for å være en viktig bidragsyter til uigurenes kultur. Han skal ha blitt arrestert allerede i mars, men det er først nå at nyheten om arrestasjonen er sluppet ut. «Under dagens kinesiske politikk er det umulig å avgjøre om han er i fengsel eller i en politisk gjenopplæringsleir, eller om han har forsvunnet. Ingen våger å spørre,» sier en kilde Radio Free Asia har snakket med.

Abdurehim kan ha blitt arrestert på grunn av sin fremførelse av en sang kalt Atilar, eller «Forfedre.» Sangen er tidligere gått gjennom den kinesiske sensuren, men etter dagens innskjerpinger kan myndighetene ha endret mening. Uiguriske intellektuelle, kunstnere, forfattere og poeter er spesielt utsatte for kinesernes forsøk på å utslette den uiguriske kulturen.

«Abdurehim Heyit var statskunstner, og alle hans sanger ble godkjent av den kinesiske regjeringen,» sier Rahima Mahmut, som er bosatt i London, til Radio Free Asia «Ingen av hans sanger er forbudt før.» «Uiguriske kunstnere og forfattere har tradisjonelt spilt en stor rolle i å «vekke uigurene i fortiden», sier hun. «Dette er det som skremmer den kinesiske regjeringen.»

Kinesiske myndigheter: Tegn på ekstremisme å slutte å drikke alkohol

Fra før har den kinesiske okkupasjonsmakten i Øst Turkistan (Xijiang provinsen i Kina) innført strenge reguleringer av livene til den uiguriske urbefolkningen i et forsøk på å fjerne deres kulturelle røtter. Nå strammes det til ytterligere. De nye reglene regulerer ifølge Radio Free Asia hvilken stilling de har lov til å bruke når de ber, hårfargen og hvordan de bærer sine klokker. Konsekvensen av å bryte reglene er i beste fall omskoleringsleier, i verste fall lange fengselsstraffer.

Siden april har tusenvis av uigurer som er anklaget for å ha «ekstremistiske» og «politiske» feil blitt arrestert og plassert i politiske gjenopplæringsleirer, skriver Radio Free Asia. Myndighetene har støttet seg på en liste som ble sirkulert tidligere i år med «75 tegn på religiøs ekstremisme».

Blant tegnene på ekstremisme på listen var ifølge Radio Free Asia «kvinner som bærer religiøse klær på jobb» under den islamske fastemåneden Ramadan, «lagre eller kjøpe store mengder mat til hjemmet» og «unormal handling» og «be i grupper offentlig utenom moskeer.»

Kommunistpartiets sekretærer i landsbyer Hotan fortalte nylig til Radio Free Asia at det i april var varslet en ny liste med flere tegn på ekstremisme. Den foreligger nå.

Blant de nye retningslinjene heter det at myndighetene må være oppmerksom på personer som når de ber står med sine ben langt fra hverandre og legger hendene over brystet, og også på de uigurene som farger håret rødt. Det heter også at man må være spesielt oppmerksomme på «de som bærer korte bukser» og «de som har en klokke på høyre håndledd». Det kan ifølge de kinesiske myndighetene også være et tegn på religiøs ekstremisme dersom man plutselig slutter å drikke alkohol.

«Vi snakker med de som viser noen av tegnene og ber dem om å rette opp deres oppførsel,» sier en tjenestemann til Radio Free Asia. «Hvis de nekter å samarbeide sender vi dem for videreutdanning for å frigjøre deres tanker og sinn.»

Sender uigurer på omskoleringsleier for å lære å elske Partiet

Under Mao Tse Tung var kommunist-Kina kjent for sine omskoleringsleir. Nå dukker de opp igjen. I Xinjiangprovinsen ( det okkuperte Øst Turkistan) kan innbyggerne havne i omskoleringsleier for å være «feil» kledd, eller å ha benyttet seg av Facebook eller twitter. «Provinsen e blitt et åpent fengsel,» sier Omer Kanat, direktør for det Washington-baserte Uyghur Human Rights Project, til den amerikanske journalisten Megha Rajagopalan, som har besøkt provinsen, der halvparten av innbyggerne tilhører urbefolkningen, uigurene.

En gang en oaseby på den gamle Silk Road, er Kashgar det kulturelle hjertet av uigur-samfunnet. På et søvnig, tretorg i den nordlige delen av byen, blant nudelbutikker og bakerier, står en imponerende leir omgitt av høye betongvegger som er toppet med ledninger. På veggene er det papirer med fargerike plakater som bærer slagord som «vern etnisk enhet som du verner om dine egne øyne» og «elske partiet, elsk landet,» forteller hun i en artikkel trykket i Buzz Feed News.

Leiren kalles Kashgar Professional Skills Education and Training Center, ifølge et skilt hengt opp utenfor portene. «Da jeg tok et mobilbilde av skiltet i september, løp en politimann ut av den lille stasjonen ved porten og ba om at jeg slettet det,» forteller hun.

Tidligere var området en skole. Men ifølge tre personer med venner og slektninger som er der, er det nå et politisk utdanningssenter – en av hundrevis av nye anlegg hvor uigurer holdes, ofte i flere måneder om gangen, for å studere kinesisk språk, kinesiske lover om islam og politisk aktivitet, og alle måter den kinesiske regjeringen er god på for sitt folk, skriver hun.
.
«Folk forsvinner inne i dette stedet,» sier eieren av en bedrift i området. «Så mange mennesker – mange av mine venner.» Han hadde ikke hørt fra dem siden, sa han, og selv deres familier kan ikke nå dem. Siden våren har tusenvis av uigurer og andre minoriteter blitt arrestert og plassert i leirer som denne. Selv om sentrene ikke er nye, har deres formål blitt betydelig utvidet i Xinjiang de siste månedene, skriver den amerikanske journalisten.
.
Gjennom hullene i portene kunne jeg se en hage innredet med en hvit statue i den sosialistiske realistiske stilen, et rødt banner med slagord, og en annen liten politistasjon, forteller hun.

Kinesisk statsmedier har anerkjent eksistensen av sentrene, og kan ofte skryte av fordelene de gir til uigur-befolkningen. I en intervju med den statseide Xinjiang Daily, sier en 34-årig uigurisk bonde, som beskrives som en «imponerende student», at han før han mottok politisk utdannelse ikke hadde forstått at hans atferd og klesstil kunne være manifestasjoner av religiøs ekstremisme.