Under Mao Tse Tung var kommunist-Kina kjent for sine omskoleringsleir. Nå dukker de opp igjen. I Xinjiangprovinsen ( det okkuperte Øst Turkistan) kan innbyggerne havne i omskoleringsleier for å være «feil» kledd, eller å ha benyttet seg av Facebook eller twitter. «Provinsen e blitt et åpent fengsel,» sier Omer Kanat, direktør for det Washington-baserte Uyghur Human Rights Project, til den amerikanske journalisten Megha Rajagopalan, som har besøkt provinsen, der halvparten av innbyggerne tilhører urbefolkningen, uigurene.
En gang en oaseby på den gamle Silk Road, er Kashgar det kulturelle hjertet av uigur-samfunnet. På et søvnig, tretorg i den nordlige delen av byen, blant nudelbutikker og bakerier, står en imponerende leir omgitt av høye betongvegger som er toppet med ledninger. På veggene er det papirer med fargerike plakater som bærer slagord som «vern etnisk enhet som du verner om dine egne øyne» og «elske partiet, elsk landet,» forteller hun i en artikkel trykket i Buzz Feed News.
Leiren kalles Kashgar Professional Skills Education and Training Center, ifølge et skilt hengt opp utenfor portene. «Da jeg tok et mobilbilde av skiltet i september, løp en politimann ut av den lille stasjonen ved porten og ba om at jeg slettet det,» forteller hun.
Tidligere var området en skole. Men ifølge tre personer med venner og slektninger som er der, er det nå et politisk utdanningssenter – en av hundrevis av nye anlegg hvor uigurer holdes, ofte i flere måneder om gangen, for å studere kinesisk språk, kinesiske lover om islam og politisk aktivitet, og alle måter den kinesiske regjeringen er god på for sitt folk, skriver hun.
.
«Folk forsvinner inne i dette stedet,» sier eieren av en bedrift i området. «Så mange mennesker – mange av mine venner.» Han hadde ikke hørt fra dem siden, sa han, og selv deres familier kan ikke nå dem. Siden våren har tusenvis av uigurer og andre minoriteter blitt arrestert og plassert i leirer som denne. Selv om sentrene ikke er nye, har deres formål blitt betydelig utvidet i Xinjiang de siste månedene, skriver den amerikanske journalisten.
.
Gjennom hullene i portene kunne jeg se en hage innredet med en hvit statue i den sosialistiske realistiske stilen, et rødt banner med slagord, og en annen liten politistasjon, forteller hun.
Kinesisk statsmedier har anerkjent eksistensen av sentrene, og kan ofte skryte av fordelene de gir til uigur-befolkningen. I en intervju med den statseide Xinjiang Daily, sier en 34-årig uigurisk bonde, som beskrives som en «imponerende student», at han før han mottok politisk utdannelse ikke hadde forstått at hans atferd og klesstil kunne være manifestasjoner av religiøs ekstremisme.
