Studenter døde i kinesisk fengsel

De kinesiske myndighetene i det okkuperte Øst Turkistan (Xinjiang provinsen) har det siste året lagt press på uigurer i utlendighet, inkludert utenlandsstudenter, får å få dem til å reise tilbake til Øst Turkistan. Det har vist seg å være farlig. To studenter tilhørende den uiguriske urbefolkningen i Øst Turkistan, ble arrestert etter frivillig retur fra Egypt tidligere i år. Nå er de omkommet under politiets varetekt, skriver Radio Free Asia.

En innbygger i Xinjiang, som snakket på betingelse av anonymitet, forteller til Radio Free Asia at  Abdusalam Mamat og Yasinjan, begge fra Korla, hadde studert på det prestisjetunge Al-Azhar islamske universitetet i Egypts hovedstad Kairo siden 2015 og 2016. Etter at provinsregjeringen utstedte en ordre tidligere i år om at uigurer som bor i utlandet måtte reise hjem for å «registrere» seg hos myndigheter, returnerte Mamat frivillig til Korla i januar og Yasinjan tre måneder senere, sier kilden.

De to unge mennene ble umiddelbart fengslet ved ankomst og døde senere i politiets varetekt under mistenkelige omstendigheter, til tross for at de ikke hadde noen helseproblemer, la han til. Kommunistpartiets sekretær for Korla Aq-Eriq-landsbyen, sier til Radio Free Asia at 23 personer for tiden er tilbakeholdt i landsbyen, og bekrefter samtidig at Mamat og Yasinjan hadde dødd «i fengsel».

Tusenvis av uigurer anklaget for å ha «ekstremistiske» og «politisk uriktige» synspunkter har blitt arrestert og plassert i politiske gjenopplæringsleirer og fengsler i hele Øst Turkistan (Xinjiang) siden april, som en del av en pågående aksjon.

Pålagt å sende 40 prosent av innbyggerne til omskoleringsleirer

De kinesiske myndighetene i Xinjiang provinsen, som tidligere het Øst Turkistan og der halvparten av innbyggerne er uigurer, arbeider for å knuse uigurenes kultur og å assimilere de i dag hovedsakelig muslimske uigurene i det ateistiske kommunist-Kina. Derfor har de det siste året etablert nye omskoleringsleier, etter mønster fra Mao-tiden. Nå er hele 10 prosent av uigurene i en landsby plassert i interneringsleirer, melder Radio Free Asia. Andre steder har lokale myndigheter fått pålegg om å fengsle 40 prosent av innbyggerne.

«Grupper av mennesker har blitt arrestert og sendt til interneringssenter hver uke,» sier en kilde i en landsby til Radio Free Asia. Mange av arrestasjonene skyldes en hendelse i midten av september 2014. Da prøvde noen politibetjenter å ta varene fra to uiguriske kvinner på markedet i landsbyen Bullaqsu. To uiguriske menn blandet seg inn for å hjelpe kvinnene, ifølge kilden.

De to mennene ble arrestert av politiet, men rundt 200 personer omringet politioffiserene og forhindret dem fra å ta dem med til den lokale politistasjonen. Alle de involverte ble «straffet» senere i år, ifølge kilden, som la til at hendelsen aldri ble rapportert verken i statlig eller utenlandsk media. Kinesisk statsmedier er tungt sensurert og utenlandske journalister har begrenset tilgang til Xinjiang, skriver Radio Free Asia.

Kilden antyder at de kinesiske myndighetene siden har slått til mot innbyggere som svar på markedshendelsen, som en del av den pågående nedbrytningen av uigurenes kultur, som har medført at tusenvis av uigurer anklaget for å ha «ekstremistiske» og «politisk uriktige» synspunkter er plassert i politiske «gjenopplæringsleirer» og fengsler i Xinjiang siden april.

En tjenestemann i kriminalomsorgen i Bullaqsu sier til Radio Free Asia at 3300 av landsbyens 36 000 innbyggere for tiden er arrestert og enten sitter i fengsel eller i omskoleringsleirer.  «Ifølge informasjonen jeg har, er 2.514 fengslet, men den informasjonen er litt gammel og jeg har ikke den nyeste statistikken,» sier han, og legger til at det har gått rundt en måned siden de siste tallene var klare og at 57 personer er fengslet siden da. I tillegg sier han at 806 personer fra landsbyen for tiden holdes i re-utdanningsleirer.

Tjenestemenn i et annet område av Xinjiang fortalte nylig til Radio Free Asia at de var pålagt å sende 40 prosent av beboerne til omskoleringsleirer. Og at de hadde problemer med å oppfylle kvoten.

Rapporter tyder på at lignende ordrer har blitt gitt i andre deler av regionen, og at myndighetene ønsker å plassere så mange uigurer som mulig i omskoleringsleirer og fengsel, uansett alder, tidligere tjeneste i kommunistpartiet eller alvorlighetsgraden av anklagene mot dem, skriver Radio Free Asia.

 

Søkte om pass, fengslet og døde av ubehandlet kreft

En etnisk uigurisk kvinne, fengslet for å «forsøke å flykte fra landet», døde på grunn av komplikasjoner fra en medisinsk tilstand som ble ubehandlet i fengselet, ifølge mannen hennes, som sier til Radio Free Asia at myndighetene ulovlig fengslet hennes kone etter at hun søkte om pass.

Hayrigul, 42, ble arrestert i januar i Tianjin kommune, hvor hun hadde bodd siden flyttingen fra Kashgar i Xinjiang-regionen, (Øst Turkistan) et tiår tidligere, forteller mannen hennes, Zhang Long.

Zhang, som er en etnisk Hui-muslim, sier at kona hans først kom under tilsyn av myndighetene i 2015 etter at de begge reiste til hennes hjemby Boz’eriq for å søke om en pass fra fylkeskommunen – en standard prosedyre for uigurer som ønsker å reise til utlandet.

«Vi dro til hennes hjemby for å søke om pass for henne, og etter å ha søkt kom vi tilbake til Tianjin,» sier han. «I slutten av desember 2015 mottok jeg en telefonsamtale fra politistasjonen i Maralbeshi fylke som sa at passet ble behandlet og ville være klart snart, men ba om at vi gikk til vår nærmeste politistasjon i Tianjin for å ta fingeravtrykk.»

«Den 19. januar 2016 ble min kone plutselig arrestert i Tianjin,» forteller Zhang og legger til at han senere fikk vite at flere av hennes familiemedlemmer også var blitt arrestert, inkludert broren Eli, som drev en restaurant i byen Cangzhou i naboprovinsen. Han var blitt tatt i varetekt to uker tidligere.

Ektemannen forteller at mange uigurer som solgte kebab i Tianjin ble anklaget for å planlegge å forlate landet ulovlig og at myndighetene hevdet at hans kone hjalp dem med å tolke for dem over telefon. «Hun var bare en husmor, men hun ble arrestert av samme grunn som hennes bror ble anklaget – forsøk på å flykte til utlandet,» sier han.

Ifølge Zhang ble «mange uigurer» arrestert rundt samme tid som Hayrigul. De fleste ble senere sluppet fri. «Jeg tror at rundt fire personer ble straffet,» sier han.

Hayrigul, som på tidspunktet for fengslingen led av alvorlige magesmerter, ble overført til en interneringsleir i Xinjiangs hovedstad Urumqi tre dager senere. Etter få uker hadde Hayriguls tilstand blitt forverret, og den 18. februar ba en tjenestemann ved Xinjiang Public Security Bureau Zhang om å hente sin kone og bringe henne hjem for medisinsk behandling, uten å spesifisere hva som var galt med henne.

Sykehuset i Xinjiang diagnostisert raskt Hayrigul med magekreft, og etter seks måneders behandling døde hun av sykdommen. Behandlingen hadde begynt for sent. Hennes kropp ble sendt til Tianjin, hvor hun ble begravet.

Ilshat Hassan, president i den Washington-baserte eksilgruppe Uyghur American Association (UAA), kaller Hayrigul-saken en «ekte illustrasjon av hvordan uigurene blir behandlet».

«I desember 2015 vedtok de kinesiske myndighetene en anti-terror-lov. I loven er det for mange vage begreper, for eksempel er «terror» og «bekjempelse av terror» ikke klart definert i antiterrorismeloven. Det er så bredt at normal praksis av religion kan defineres som terrorisme, slik at enhver muslim kan bli et mål. Vi kan se dette i Hayriguls tragiske skjebne. Inntil Kinas regjering endrer slike lover og etablerer et uavhengig rettssystem vil saker som denne fortsette å skje,» forklarer han til Radio Free Asia.

«Ulike mennesker tolker loven på forskjellige måter og bruker det til deres fordel. I Hayriguls tilfelle brukte den kinesiske regjeringen denne loven mot henne rett og slett fordi hun var uigur. Derfor ble hun ansett som en trussel og ble arrestert. Til slutt, for å unngå å la det skje i fengsel, ble hun løslatt for å dra hjem og dø,» legger han til.

 

Verdens liberale partier ga pris til Ilham Tohti

Den liberale internasjonale er en internasjonal paraplyorganisasjon for liberale politiske parti med Venstre som medlem fra Norge. Torsdag delte organisasjonen, som ble grunnlagt i 1947 med målsetning å styrke liberalt demokrati på bekostning for totalitarisme, fascisme og kommunisme, ut sin årlige ærespris. Den gikk til den fengslede uiguriske professoren Ilham Tohti, som tidligere underviste ved universitetet for minoriteter i Beijing.

Den uiguriske eksilbefolkningen i det som i dag er Xinjiang-provinsen i Kina, og som het Øst Turkistan da Den Røde Arme marsjerte inn i området etter sist verdenskrig, er utsatt for en brutal undertrykkelse av det kinesiske kommunistregimet. Ilham Tohti var en talsmann for den undertrykte befolkningsgruppen gjennom en privat blogg han drev på fritiden ved siden av professorstillingen. Han kjempet for sosiale og kulturelle rettigheter for uigurene, og kritiserte de harde metodene de kinesiske myndighetene brukte mot uigurer som kjempet for ytringsfrihet og demokratisering.

De kinesiske styresmaktene så med økt irritasjon på hans moderate kritikk av deres håndtering av minoritetsgruppen. Og til slutt ble han arrestert på vei til å holde en gjesteforelesning ved et amerikansk universitet. Etter en kort to dagers lang rettssak ble han dønt til livstid i fengsel for angivelig å ha arbeidet for separatisme.

Derfor kunne han ikke selv være til stede for å ta imot æresbevisningen som han fikk fra organisasjonen for verdens liberale politiske partier for sin kamp for menneskerettigheter.

Etter at økonomiprofessoren ble fengslet og dømt i september 2014 har han mottatt både Barbara Goldsmith «Freedom to Write» Award fra the PEN American Center og Martin Ennals Award for Human Rights Defenders. Liberal International’s Prize for Freedom er dermed den tredje store internasjonale æresprisen han får mens han sitter i fengsel.

Da prisen ble utdelt i Haag forrige torsdag uttalte lederen for den liberale internasjonalens menneskerettighetsutvalg Markus Loening ifølge Radio Free Asia at Tohti hadde kjempet for demokrati og rettsvern i Kina «med de skarpe ordene til en intellektuell og det varme hjertet til en humanist.» Han anklaget det kinesiske kommunistregimet for ikke å beskytte borgernes rettigheter, men i stedet plassere dem bak lås og slå så snart de står opp for menneskerettighetene.

Ilham Tohti Initiative er en organisasjon basert i Tyskland som har som mål å fremme Ilham Tohti ideer og bidra til å gjøre dem til virkelighet. Organisasjonen mener at disse ideene først og fremst er vennskap og harmoni mellom alle befolkningsgruppene i Kina, inkludert uigurer og  kinesere, fredelig sameksistens basert på gjensidig respekt, likestilling, og respekt for lov og rett.

Under tilstelningen i Haag var det en representant for denne organisasjonen, Marie Holzman, som tok imot prisen på den uiguriske kinesiske professorens vegne. «Utdelingen av dagens pris påminner verden om at Ilham Tohti og det uiguriske folket lider under kinesisk kommunistisk styre», sa hun da hun tok imot prisen, ifølge Radio Free Asia.

Tohti-datteren Jewher Ilham, som studerte i USA da faren ble arrestert, talte til forsamlingen av liberale politikere og poengterte at hennes far var en mann «kjent for sine moderate meninger og hans ønske om å se forskjellige etniske grupper bo sammen fredelig.»

Den nyvalgte presidenten for uigurenes eksilorganisasjon, World Uyghur Congress, som har base i München, sier til Radio Free Asia at utdelingen av denne prisen til Ilham Tohti er «et kraftig svar på Kinas brutale undertrykkelse av det uiguriske folket.»

http://www.rfa.org/english/news/uyghur/awarded-11302017165248.html