Trist forsøk å få oppmerksomhet med å nominere diktator Xi Jinping til fredsprisen

Den norske Uighurkomiteen fikk flere henvendelser fra uigurene i Norge angående artikkel publisert av Dagbladet den 9. Februar 2018 (https://www.dagbladet.no/nyheter/thore-vestby-h-har-nominert-kinas-president-til-fredsprisen/69436979) hvor en ukjent politiker Thore Vestby(h) nominerte til fredsprisen den kinesiske diktatur lederen, Xi Jinping, som står bak flere millioner drap av uskyldige folk i Øst-Turkestan, Tibet og andre provinser. Vi norske uigurer som har flyktet nemlig fra kinesisk tortur, drap er svært triste overfor at Høyre har slike kortsiktige politikere og lett og slett forstår ikk eller vil ikke se helheten av så kalte Xi Jinpings økonomiske ambisjoner. Vi forholder og støtter oss til kritikken av «Amnesty Internasjonal» som publisert i resett.no (https://resett.no/2018/02/27/vil-gi-fredspris-til-en-av-verdens-mest-brutale-diktatorer-na-far-han-kraftig-kritikk/). Samtidig tidligere stortingsrepresentanten Jan Simonsen kommer med en kritikk mot slik nominasjon i sitt innlegg (http://uigurene.no/tidligere-stortingsrepresentanter-i-krangel-om-fredspris-til-xi-jinping/)

Det er synd at politiker fra et demokratisk land kan påvirkes så lett av kinesisk blindende propoganda. På vegne av alle uigurer drept, torturert og fengslet i Øst-Turkestan og uigurene i Norge ber vi Nobelkomiteen å forkast en slik naive og latterlig nominasjon for en så pass viktig og seriøs fredspris i verden. Denne nominasjonen er injurierende og angrep på demokratiske verdier som menneskerettigheter, ytringsfrihet, religionsfrihet og ikke minst fred!

Bahtiyar Ømer, Styreleder til Den norske Uighurkomiteen.

Fengslet uigurisk menneskerettighetsforkjemper må ikke glemmes

I en fengselscelle i det av Kina okkuperte Øst Turkistan (Xinjiang provinsen i Kina) sitter Gulmira Imin på sitt åttende år, fengslet for å ha brukt det som i de fleste land i verden regnes for å være elementære demokratiske rettigheter. Hun kritiserte de kinesiske myndighetenes politikk i hennes uiguriske hjemland på sin web-side, og oppfordret til en fredelig demonstrasjon mot et voldelig angrep på uigurer i Kinas østlige Guangdong provins.

Den i utgangspunktet fredelige demonstrasjonen ble voldelig da kinesiske sikkerhetsstyrker angrep demonstrantene og drepte minst 200. Tusenvis av studenter ble i etterkant arrestert og mange er forsvunnet.

Imin, da 31 år, ble dømt til fengsel på livstid den 1. april 2010 av Urumqi Intermediate People’s Court, og blir nå holdt i Xinjiang Women’s Prison (Xinjiang nr. 2 fengsel) i Urumqi, skriver Radio Free Asia. Informasjon om hennes nåværende tilstand i fengsel er umulig å oppnå.

I et intervju med Radio Free Asia ​​oppfordrer Uyghur Human Rights Projects direktør Omer Kanat verden til ikke å glemme den fengslede menneskerettighetsforkjemperen. «Det er ekstremt viktig at Gulmira Imin ikke blir glemt,» sier Kanat.

«Mens den kinesiske regjeringen øker sin innsats for å sikre at nøyaktig informasjon om hva som skjer i Øst Turkestan ikke avsløres, bør vi gjøre en innsats for å sikre at modige journalister som Gulmira Imin forblir i offentligheten,» sier han.

«Den kinesiske regjeringen gjør det umulig å få informasjon om tilstanden hennes i fengsel, og nå er titusenvis flere uigurer blitt låst inne» legger han til. «Det internasjonale samfunnet må kreve at den kinesiske regjeringen slipper samvittighetsfanger som Gulmira Imin, og åpner opp for større innsyn.»

 

 

Tidligere stortingsrepresentanter i krangel om fredspris til Xi Jinping

Kommunist-Kina under Xi Jinpings ledelse har gjenopptatt tradisjonen fra den avdøde diktatoren Mao Tse Tung og innført politiske omskoleringsleirer. Der dør mange på grunn av trangboddhet, sykdommer og mangel på mat. Demokratiforkjempere og personer som argumenterer for bedre sosiale forhold for minoritetsgrupper er dømt til livstid i fengsel. Fanger blir torturert. Der advokater blir fengslet.

Kontrollene med sosiale medier er fullstendig. Personer fra minoritetsgrupper som ringer familiemedlemmer i utlandet risikerer å bli straffet. Snakker de med utlendinger risikerer de å bli fengslet som spioner. Indre organer blir operert ut fra både levende og døde fanger, også politiske fanger.

Bak de kraftige innstramningene og en politikk mot minoriteter og opposisjonelle som minner stadig mer om Nord Kora står president Xi Jinping. Nå foreslås han som vinner av Nobels Fredspris av en tidligere stortingsrepresentant fra Høyre, Thore Vestby. 

Det får en annen tidligere stortingsrepresentant, Jan Simonsen, som representerte Fremskrittspartiet, til å rase:

«Kanskje ikke overraskende etter at regjeringspartiene har slikket ryggen til et av verdens mest bestialske diktaturregimer de siste årene. Men like fullt grotesk,» sier Jan Simonsen, som i dag er medlem av sentralstyret i Demokratene i Norge. Han fortsetter:

«Vestby befant seg i Kina da han offentliggjorde sitt forslag. Der vanker det nok mange middager i årene fremover. Diktaturene setter pris på sine løpegutter. Før var det Pål Steigan, Sigurd Allern og Trond Øgrim i det lille Maoistpartiet Arbeidernes Kommunistparti/marxist-leninistene som ble hedret og klappet på skuldrene. I dag har de veket plass for Høyre-politikere».

Unnskyldningen den ukjente Høyre-representanten bruker for å fremme et forslag som fører til øredøvende applaus i verdens kanskje nest verste diktatur er et initiativ fra Xi Jinping som innebærer økt handel med landene langs den gamle Silkeveien fra Europa til Kina.

«For å rive ned urbefolkningens nasjonale identitet og kulturelle tradisjoner har Xi Jinping, som hylles av Thore Vestby, de siste årene sendt nærmere en million av dem til omskoleringsleirene, under forhold som har fått eksiluigurer til å kalle leirene naziliknende. Det initiativet han vil gi diktatoren fredsprisen for innebærer en infrastruktur gjennom det området som uigurene mener er et okkupert område i likhet med Tibet, som vil gjøre det enklere enn tidligere å pøse inn nye horder med kinesere og minimalisere den uiguriske befolkningen,» fremholder Simonsen.

«For Høyre-politikeren betyr det åpenbart ingenting at demokratiforkjempere i Kina hyler av smerte under tortur i kinesiske fengsler, at fanger får fjernet kroppsdeler, eller at uigurer dør under trengselen i omskoleringsleirene. For Xi Jinping fremmer jo handel. Og det synes å bety alt for Høyre, Norge business-parti fremfor alle. Pengene først, moralen sist,» konkluderer han.

 

Tal med én stemme, ta et samlet steg framover

Uiguriske kvinner i hele verden med likt budskap, “Tal med én stemme, ta et samlet steg framover” [1] skal holde demonstrasjon den 15. Mars 2018. Demonstrasjonen arrangeres av uiguriske kvinner på frivillig basis i samarbeid med Den norske Uighurkomiteen, og vil finne sted torsdag 15 Mars kl. 11:00 ved Stortinget (Eidsvolls plass).

Demonstrasjonen rettes mot den kinesiske undertrykkelsen av uigurene i den okkuperte Øst-Turkistan. Arrangementet er en fredelig markering for å uttrykke avsky overfor Kinas brutale behandlinger av uiguriske folket, blant annet assimilasjonspolitikk, pågripelse av intellektuelle, morsmåls forbudt, sending av uigurer og særlig de som har familiemedlemmer i utlandet til omskoleringsleir. [2] Samtidig, vil vi belyse problematikken rundt kinesisk myndighetens utpressing av uigurene i utlandet for å utlevere private informasjon.

Demonstrasjonen begynner kl. 11:00 utenfor Stortinget, Karl Johans gate 22, 0026 Oslo på Eidsvolls plassen. Det skal leses appeal. Denne gangen skal vi rette oss til Stortinget og Regjeringen om å ta opp alvorlige situasjoner som brudd på menneskerettigheter, ytringsfrihet, religionsfrihet i Øst-Turkestan, samt overvåking av uigurene i Norge. Som norske borgere, vil vi be om umiddelbart stansing av kinesiske myndighetens press på norske-uigurene gjennom ulike medium og trussel av deres familiemedlemmer i Øst-Turkestan.

Deretter skal demonstrasjonstoget gå fra Stortinget til Nobel Fredssenter.
Vi inviterer deg til å delta i demonstrasjonen i solidaritet med fred, frihet og uigurene Vennligst spre denne invitasjonen med venner og bekjente. Tips media for å belyse den alvorlige situasjonen i okkuperte Øst-Turkestan. Vi trenger all mulig hjelp. Vi sees!

Krever løslatelse av menneskerettighetsforkjemper

Den uiguriske professoren Ilham Tohti er kanskje den fremste politiske fangen i dagens kommunist-Kina. Han har siden arrestasjonen for fire år siden mottatt flere internasjonale menneskerettighets- og pressepriser. Nå gjentar flere menneskerettighetsorganisasjoner kravet om at han må løslates, skriver Radio Free Asia.

Tohti tilhører den uiguriske urbefolkningen i det okkuperte Øst Turkestan (Xinjiang provinsen i Kina), men han jobbet ved et universitet for minoriteter i Beijing der han var en anerkjent og respektert økonomiprofessor. Samtidig drev han enweb-side der han argumenterte for bedre sosiale forhold for den uiguriske befolkningsgruppen, og for samhold mellom befolkningsgruppene. Likevel ble han dømt i en todagers rettssak som menneskerettighetsorganisasjonene mener ikke holdt internasjonal standard, il livstidsfengsel for separatisme.

Dommen falt 23.september 2014. Rettens avgjørelse viste ifølge Radio Free Asia til Tohtis kritikk av Beijings etniske politikk, hans intervjuer med utenlandske medier, og hans arbeid som grunnlegger og drifter av den kinesisk-språklige nettsiden Uighurbiz.net, som ble stengt av kinesiske myndigheter i 2014.

I Tyskland er det stiftet en støttegruppe kalt Ilham Tohti Initiative, som igjen ber regjeringen i Beijing om straks og betingelsesløst å frigjøre den fengslede forfatteren og professoren. Gruppen kaller vilkårene for hans fengsel en «beregnet og grusom deprivasjon» av hans rettigheter til familiebesøk og kommunikasjon utenfra. De reagerer spesielt på rapporter om at hans kone og barn ikke får besøke den fengslede professoren i 2018.

I en uttalelse beskriver den internasjonale pressefrihetsorganisasjonen Reporters Without Borders (RSF) Tohtis situasjon som «typisk for de massive menneskerettighetsbruddene som foregår under den kinesiske presidenten Xi Jinping.» Reporters Without Borders slår fast at Tohti aldri oppfordret til separatisme, men tvert imot oppfordret til en dialog for å nå en fredelig løsning på samfunnets problemer.

Ilham Tohti ble tildelt Liberal Internationals pris for frihet i en seremoni holdt i  Haag i november 2017. Han var også mottakeren av Martin Ennals-prisen for menneskerettighetsforsvarere i 2016 og Barbara Goldsmiths frihet til å skrive pris fra PEN America Senter i 2014.

Konferanse og Workshop

Uyghur-kongressen (World Uyghur Congress) under medsponsorasjonen til Den norske Uighurkomitéen og Rafto-stiftelsen, og med støtte fra NED (National Endowment for Democracy), inviterer til et ungdomsopplæringsseminar som skal foregå i Oslo, fra 16. mars -18, 2017.

Opplæringen foregår av en konferanse og rundbordsdiskusjon om uigurske kulturelle rettigheter og Kinas assimilasjonspolitikk. Konferansen vil bli avholdt 16. mars og vil samle uiguriske samfunnsledere, menneskerettighetsaktivister og akademikere for å presentere og diskutere viktige temaer knyttet til det sentrale temaet, for eksempel forbudet mot uigur språket i skolene i Hotan-prefekturet og den økende begrensninger av religionsfrihet i Øst-Turkestan.

Ungdomsopplæringsseminaret starter kort tid etter konferansen og fortsetter i helgen. Dette vil markere den 14. treningsøkten organisert av WUC som vi stolt har holdt workshops hvert år siden 2007 i byer så langt som Sydney, Washington, Tokyo, Stockholm, Brussel, Berlin, Genève og Haag.

Bygger på opplæringsverkstedene som ble gjennomført av Verdens Uyghur-kongressen tidligere, vil årets opplæring fokusere på å gi Uyghur ungdomssamfunn i Norge ferdigheter, kunnskaper og kapasitet til å engasjere seg i menneskerettighetsforespørsler om uyghur-relaterte problemer på lokal og nasjonalt nivå, i sine egne lokalsamfunn og med regionale samfunnsgrupper.

Selv om opplæringen hovedsakelig vil fokusere på å gi konkrete og praktiske måter Uyghur-ungdommen kan engasjere seg i menneskerettighetsforespørsmål i sine lokalsamfunn, vil deltakerne også bli informert om rollen og komponentene i FNs og EUs menneskerettighetsmekanismer, samt den internasjonale rettens rolle mer bredt.

Treningsseminaret gir deltakerne muligheter for uyghurene til å møte og snakke med hverandre og å bygge et nettverk av likemindede personer for fremtidig fortalevirksomhet.

Tidligere seminarer har fokusert på å fremheve mange av de nåværende og vedvarende problemene. Uyghur konsekvent møter i Øst-Turkestan, slik at deltakerne kan utvikle en konteksspesifikke tilnærming til mulige løsninger. Dette treningsseminaret vil bygge på konferansen om kulturelle rettigheter og assimilering, for å fokusere på og diskutere disse to kritiske problemene ytterligere.

For å registrere følg linken her

Fortvilet uigur: Bedre at de skyter min mor, enn at hun forblir i konsentrasjonsleiren

Abdurahman Hasan er en uigurisk forretningsmann som fortiden oppholder seg i Tyrkia. Hans kone og mor befinner seg i kommunistiske omskoleringsleirer i Øst Turkestan (i dag Xinjiang provinsen i Kina). Da han nylig fikk vite hvilke forhold moren levde under i leiren hvor hun holdes innesperret, utbrøt han: «Henrett min kone istedenfor meg. Jeg vil betale kulene».

Abdurahman Hasan var en vellykket uigurisk forretningsmann fra Kashgar som drev med eksport av frukt til sentralasiatiske land som grenser mot Øst Turkistan. Uigurene er forøvrig et sentralasiatisk folkeslag som har lite til felles med kinesere. I 2015 investerte han en ganske stor sum penger for å bygge en fotballskole, og fremme fotballsporten i Kashgar, en by som grenser mot Pakistan i det sørøstlige Øst Turkestan, skriver Radio Free Asia.

På grunn av sin status i det uiguriske samfunnet ble Hasan gjenstand for rutinemessig overvåkning av de lokale myndighetene. Han forlot ifølge Radio Free Asia Øst Turkestan i januar 2017 da de kinesiske myndighetene begynte å slå ned på innflytelsesrike uigurer i området. Flere ledende uigurer ble stemplet som politisk upålitelige og sendt til omskoleringsleirer.

Da han reiste ut av landet fengslet kineserne hans familiemedlemmer. Hans mor, Amina Memet, en 68 år gammel pensjonert lærer som hadde jobbet i 30 år for en kommune i Øst-Turkestan, og hans kone, Tunsagul Nurmuhemmed, mor til to barn, og en 22 år gammel husmor, har nå vært arrestert i konsentrasjonsliknende omskoleringsleirer i nesten et år, og oppholdsstedet for hans to små barn forblir ukjent, skriver Radio Free Asia.

De kinesiske myndighetene er begynt med en politikk som kan minne om den politikken som i alle år har vært ført av verdens kanskje verste diktatur, Nord Korea, det både familiemedlemmer, venner og slektninger av «avhoppere» er plassert i konsentrasjonsleirer. Uigurer i utlandet er de siste årene blitt truet med tiltak mot familien deres i hjemlandet dersom de ikke selv vender hjem.

Nå har Abdurahman Hasan tatt bladet fra munnen og fortalt sin historie til en tyrkisk TV-stasjon. Om hvorfor hans mor og kone ble fanget sier Abdurahman Hasan: «Først av alt er deres eneste forbrytelse å være uigurer.»

Han kunne ikke kontakte sin familie i nesten et år etter at han forlot Øst Turkestan og reiste til Tyrkia, men han regnet med at de var sendt til en av de mange omskoleringsleirene som nå er opprettet i området. Nylig ble hans frykt bekreftet. Det var da han fikk vite om hvordan moren ble behandlet at han tok bladet fra munnen:

«Min mor må stå opp klokka 5:30 om morgenen og må sitte på en hard benk og stirre i bakken. Klokken 8:00 spiser hun et brød til frokost og fortsetter å sitte og stirre på bakken eller taket. Hun må sitte på benken til kl. 10.30 uten å flytte på seg, bortsett fra å gå på toalettet to eller tre ganger om dagen,» forteller han.

Abdurahman Hasan sier at han ble fortalt at hun på grunn av sin gamle alder ikke var i stand til å sitere den politiske propagandaen til Kinas Kommunistiske Parti, Som straff er hun ble tvunget til å sulte hele dagen.

«Den kinesiske regjeringens politikk er ganske brutal i forhold til noen andre herskere, inkludert Hitler. Fordi Hitler drepte det jødiske folk direkte og åpent, men de kinesiske kommunistiske nasjonalistene dreper uiguren sakte, skjult, en for en, og torturere og skremmer dem,» sier Abdurahman Hasan til den tyrkiske TV-kanalen, referert av Radio Free Asia.

Via TV-kanalen kommer han med denne offentlige henstillingen til kineserne; «Kinesisk regjering, vær så snill å ikke torturer min mor og min kone. Jeg ber dere heller om å henrette dem direkte. Jeg betaler for kulene. Dette er mye bedre for dem enn å leve under terror, tortur og ydmykelse»

«Jeg vil fortelle dette til tjenestemennene på den kinesiske ambassaden i Ankara, Tyrkia. Jeg vil fortelle den sanne historien om vårt hjemland til regjeringens tjenestemenn i Tyrkia og USA,» sier den fortvilte mannen og sønnen.

Mange medieorganisasjoner rundt om i verden har nylig rapportert om at en stor del av den uiguriske befolkningen i Øst Turkestan er arrestert og enten plassert i fengsler eller i såkalte omskoleringsleirer, mens barna blir holdt i utallige barnehjem i Øst-Turkestan.

Antallet av uigurer som for tiden holdes i disse «nazistiske» politiske «omskolerings- konsentrasjonsleirene» er mer enn 1 million. Det er et nummer kjent offisielt i Øst-Turkestan, men alle uoffisielle tallene vi har fått fra ulike kilder, overstiger en million, skriver Radio Free Asia.

Forholdene i leirene er forferdelige fordi et så stort antall uigurer er låst opp i relativt små og overfylte rom.

 Vi har også hørt av noen som nylig mistet sine nære slektninger i konsentrasjonsleirene at et betydelig antall uigurer mister sine liv i disse leirene hver dag. Det Abdurahman Hasan har fortalt er bare noen få eksempler på de fryktelige forholdene i disse konsentrasjonsleirene, skriver Radio Free Asia.

En million uigurer har vært innesperret i omskoleringsleirer

Kommunist-Kina under Xi Jinpings ledelse har gjenopptatt tradisjonen fra den avdøde diktatoren Mao Tse Tung og innført politiske omskoleringsleirer. Ifølge en talskvinne for Human Rights Watch, Maya Wang, har nå så mange som rundt 800 000 uigurer vært innom omskoleringsleirene siden kampanjen begynte, skriver The Guardian.

Om lag 120 000 etniske uigurer i det okkuperte Øst Turkestan holdes i dag i slike leirer bare i byregionen Kashgar, skriver Radio Free Asia, som har sine opplysninger fra en sikkerhetsoffiser med kunnskap om interneringssystemet. Maya Wang sier til The Guardian at tallet for Kashgar er troverdig, selv om det selvsagt er vanskelig å fastslå med nøyaktighet.

I en annen by, Hotan, er leirene så overbelastet at myndighetene blitt tvunget til å flytte hundrevis av uiguriske-innsatte om gangen til alternative fasiliteter, ifølge en lokal tjenestemann

Siden april 2017 er uigurer anklaget for å ha «ekstremistiske» og «politisk feil» fengslet eller arrestert i gjenopplæringsleirer i hele Øst Turkestan (den kinesiske provinsen Xinjiang). Arrestasjoner av uigurer økte etter den 19. kommunistpartikongressen i Beijing i oktober, og regionens gjenopplæringsleirer er blitt oversvømt av fanger, som er tvunget til å tåle trange og vanskelige forhold i fasilitetene, skriver Radio Free Asia.