Kjære Næringsminister,
Vi skriver til deg angående Statkrafts interne vurderinger om selskapets involvering i tvangsarbeid i Øst-Turkistan.
Vi viser til to artikler i Dagens Næringsliv fra slutten av mars (se henvisninger under). Statkraft, et offentlig eid norske selskap og en av Europas største produsenter av fornybar energi, er anklaget for å være involvert i tvangsarbeid av uigurer i Øst-Turkistan. Bakgrunnen er bedriftens import av varer der tvangsarbeid med svært høy sannsynlighet inngår i leverandørkjeden. Samarbeidet med leverandører i Kina var angivelig en del av Statkrafts innsats for å øke produksjonen av solcellepaneler. Statkraft svarte på anklagene ved å si at de tar menneskerettighetene på alvor og at de ikke tolererer tvangsarbeid eller andre brudd på menneskerettigheter i sin verdikjede. Men bedriftens årsrapport viser at risikoen for tvangsarbeid ble identifisert allerede i 2021. Det har gått nesten 2 år og bedriften har ikke tatt i bruk et effektivt tiltak for å unngå risikoen.
Statkraft er ikke enestående i bruk av tvangsarbeid. Offentlige bedrifter som Sykehusinnkjøp og Storebrand har tidligere blitt anklaget for bruk av tvangsarbeid i sine forsyningskjeder i Kina. Dette er en skremmende utvikling som viser at bruken av tvangsarbeid har blitt normalisert i norsk næringsliv. Offentlige institusjoner bør være et forbilde i kampen mot brudd på menneskerettigheter, og ikke medvirke i et pågående folkemord. Ifølge FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter, har selskaper en forpliktelse til å respektere menneskerettighetene og sørge for at deres virksomhet ikke bidrar til brudd på disse. Norske bedrifter har et ansvar for å sikre at deres forretningspraksis er i samsvar med internasjonal lov. Statkrafts interne risikoevaluering fra 2021 viser at sannsynligheten for tvangsarbeid i solcelleindustrien er svært høy, og at konsekvensene for dem som er rammet er ekstremt alvorlige. Det er sjokkerende at Statkraft fortsetter å kjøpe fra kinesiske leverandører til tross for disse alarmerende resultatene fra deres egne risikovurderinger.
Gitt omfanget av den brutale forfølgelsen i Øst-Turkistan, står bedrifter på tvers av sektorer i fare for å medvirke til det pågående folkemordet mot uigurer. Det er praktisk talt umulig å drive virksomhet i regionen i samsvar med internasjonale retningslinjer. På grunn av den intense overvåkningen er det nesten umulig å gjennomføre metoder som intervjuer med arbeidere eller revisjoner, da disse ikke kan gi pålitelig informasjon. Ingen uigurisk arbeider kan snakke åpent med fabrikkrevisorer om tvangsarbeid uten å sette seg selv og familien i akutt fare for å bli sendt i en konsentrasjonsleir, eller fengslet.
Det er uakseptabelt at offentlige aktører ikke tar konkrete steg for å stanse bruk av tvangsarbeid i norske selskapers leverandørkjeder. Selv om de hevder at det er vanskelig å finne alternative leverandører, kan ikke dette brukes som en unnskyldning for å bidra til et pågående folkemord. Nå som det har gått nesten to år siden Statkraft fremmet vedtaket med beslutning om å «tildele fremtidige kontrakter til leverandører med begrenset risiko for tvangsarbeid,» mener vi at Statkraft har en etisk forpliktelse til å trekke seg fullstendig ut av forsyningskjeden i Kina. Dette gjelder også alle offentlige bedrifter som opererer i Øst-Turkistan. Mangelen på handling fra disse selskapene viser at det er en lang vei å gå når det gjelder å ta ansvar for menneskerettigheter i næringslivet.
Det er viktig å påpeke at avskaffelse av tvangsarbeid er en jus cogens norm under folkerettslig sedvane, noe som betyr at det er en fundamental norm som ikke kan fravikes eller ignoreres. Denne normen er anerkjent og nedfelt i flere internasjonale konvensjoner, for eksempel i ILOs Overenskomst om tvangsarbeid, som Norge ratifiserte i 1932. Dette innebærer at Norge har en juridisk forpliktelse til å bekjempe tvangsarbeid, og sørge for at selskaper som opererer i landet respekterer disse forpliktelsene og ikke bidrar til bruk av tvangsarbeid i utlandet.
Vi mener dette er en alvorlig sak som krever en grundig undersøkelse og avklaring. Det er dessverre bekymringsfullt at regjeringen ikke har gjort nok for å hindre norske selskaper fra å delta i bruk av tvangsarbeid. Vi ber Næringsministeren Jan Christian Vestre til å svare på følgende spørsmål:
Hva har regjeringen gjort for å hindre norske selskaper fra å delta i tvangsarbeid og andre brudd på menneskerettigheter mot uigurer, og hva er regjeringens planer for å sikre at norsk næringsliv følger internasjonale standarder og retningslinjer for å respektere menneskerettighetene?
Videre ber vi næringsdepartementet om å kalle Statkraft inn til en høring på Stortinget for å gi en forklaring på situasjonen og gi en klarhet i om selskapet har vært involvert i uigurisk tvangsarbeid. I tillegg krever vi at næringsdepartementet tar denne saken på alvor og utfører en undersøkelse for å finne ut om andre offentlige bedrifter som har verdikjeden i Kina også er involvert i tvangsarbeid. Vi mener regjeringen har et medansvar for å sikre at norsk næringsliv handler på en etisk og bærekraftig måte, og vi krever umiddelbar reaksjon fra Næringsdepartementet angående denne saken.
– – – – –
Artikler i DN (datert etter publisering på nett):
29. mars: Intern Statkraft-vurdering: Veldig sannsynlig at selskapet bidrar til tvangsarbeid
30. mars: Tvangsarbeid-risiko blir tema i Stortinget: – Svært alvorlig sak
Hilsen,
Bahtiyar Ømer
Den norske Uighurkomiteen