Den Norske Uighurkomiteen ønsker å uttrykke sterk misnøye med Utenriks- og forsvarskomiteens innstilling om å avvise representantforslaget om norsk oppfølging av kinesiske myndigheters overgrep mot uigurene og brudd på internasjonal rett.
Forslaget «ber regjeringen nedsette et eksternt utvalg som skal avklare om det er juridisk grunnlag for å slå fast at kinesiske myndigheters behandling av uigurene og andre minoriteter i Xinjiang-provinsen bryter med internasjonal rett». Utenriks- og forsvarskomiteen behandlet saken 25. april, og tilrådingen fra komitemedlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet er at forslaget ikke vedtas.
Dette er svært skuffende, og vi mener flertallet i komiteen velger å se en annen vei når det gjelder folkemordet mot uigurene.
I innstillingen heter det at «Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti viser til at Norge gjennom skiftende regjeringer ikke har tradisjon for å fastslå alvorlige internasjonale forbrytelser gjennom politiske vedtak fattet av regjering eller Storting, men at dette er en oppgave for domstolene å bedømme. Denne prinsipielle linjen er også i tråd med rettsstatens prinsipper, med bevisgjennomføring og rettsanvendelse.» Videre heter det at disse partiene «mener at en nedsettelse av et norsk regjeringsoppnevnt utvalg for å avklare om kinesiske myndigheters behandling av uigurene og andre minoriteter i Xinjiang-provinsen bryter med internasjonal rett, vil være et brudd med denne linjen.»
Når mennesker lider og dør, er det åpenbart at denne såkalte tradisjonen må endres. Norge kan ikke sitte stille og se på at det som FN har kalt forbrytelser mot menneskeheten, og som en rekke demokratiske parlamenter har kalt folkemord, fortsetter.
Det pågående folkemordet er resultatet av en rekke systematiske overgrep: Innsamling av biometriske data fra uiguriske innbyggere, overvåkning av uiguriske familier, kriminalisering av uigurisk religiøs praksis, ødeleggelse av uigurisk kultur, språk, litteratur og alle markører for uigurisk identitet, masseinternering og -fengsling uten lov og dom, tvangsarbeid som forurenser globale forsyningskjeder, utbredt voldtekt, tortur og seksuell mishandling, tvungen familieadskillelse, plassering av barn fra forsvunnede foreldre på statlige barnehjem, og tvungne aborter og sterilisering av uiguriske kvinner i fertil alder.
I september/desember 2020 leverte Uigur-tribunalet i London, under ledelse av Sir Geoffrey Nice, sjefsanklager mot Slobodan Milosevic, sin dom. Dommen slo fast at kinesiske myndigheter begår forbrytelser mot menneskeheten i Øst-Turkistan/Xinjiang. Tribunalet fant også bevis for at en av de fem definisjonene for folkemord er oppfylt — «å påtvinge tiltak som tar sikte på å forhindre fødsler innen gruppen».
I august 2022 offentliggjorde FNs høykommissær for menneskerettigheter sin rapport som slo fast at Kina begår handlinger som bryter med internasjonal straffelov, og kan være forbrytelser mot menneskeheten. Så langt har FNs menneskerettighetsråd feilet i å behandle rapporten.
Uighurkomiteen beklager på det sterkeste Utenriks- og forsvarskomiteen sin innstilling, og ber Stortinget om å gripe inn. Å sitte stille og ikke ta ansvar under en pågående humanitær krise, gjør oss som samfunn medskyldige. Det er derfor nødvendig at våre folkevalgte tar ansvar og handler i tråd med internasjonal rett for å stanse det pågående folkemordet.