Kinas «Hanification»-politikk er et program for tvungen assimilering. «Han» er navnet på Kinas dominerende etniske gruppe. Som et ledd i denne prosessen har de kinesiske myndighetene streng kontroll med både kristne, buddhister og muslimer.
Kineserne ødelegger moskeer og kirker og tvinger hellige muslimer til å drikke alkohol og spise svinekjøtt, plasserer Han-tjenestemenn til å bo i muslimske hjem og forbyr religiøs undervisning for mindreårige, skriver forfatteren Gordon G. Chang for Gatestone Institute (bilde). Chang er forfatter av boken The Coming Collapse of China.
Mer enn en millioner uigurer holdes i konsentrasjonsleirer i Xinjiang provinsen (det okkuperte Øst Turkestan). Barn av fengslede uigurer og kasakhstanere går på «skoler» som er skilt fra utsiden av piggtråd og tunge politipatruljer.
Fordi uigurer og kasakhstanere dør i leirene i betydelige tall bygger kineserne krematorier for å utrydde begravelsestradisjoner.
Leirene, en forbrytelse mot menneskeheten, sprer seg. Kina bygger nå lignende anlegg med ulike eufemistiske navn som «yrkesopplæringssentre», i Tibet, i Kinas sørvest, skriver Cheng.
Samtidig har Xi, langt mer enn sine forgjengere, fremmet konseptet om en verdensorden styrt av Kina. I bred utstrekning er Xis syn på verden bemerkelsesverdig lik den i det tredje rikets, i hvert fall før massemordene, skriver Cheng.
Tredje riket og Folkerepublikken deler en form for rasisme, i Kina refereres den høflig til som «Han chauvinisme»..
Kinesisk mytologi hevder ifølge Cheng at alle kinesere er etterkommere av den gule keiseren, som antas å ha styrt i det tredje årtusen fvt. Kineserne anser seg for å være en gren av menneskeheten skilt fra resten av verden, et syn forsterket av indoktrinering i skolene.
Kinesiske lærde støtter denne oppfatningen om kinesisk adskilthet med evolusjonsteorien «Peking Man», som sier kineserne ikke delte afrikanske forfedre med resten av menneskeheten. Denne teorien om den unike utviklingen av kineserne har ikke overraskende forsterket rasistiske synspunkter, mener Cheng.
Som et resultat av rasisme, mener mange i Kina, inkludert embetsmenn, «å være kategorisk forskjellig fra og underforstått overlegne for resten av menneskeheten,» skriver Fei-Ling Wang, forfatter av The China Order: Centralia, World Empire og Kinesisk kraft. Rasismen er institusjonalisert og åpenbart fremmet.