Patihan Arsan var den slags muslim som de kinesiske myndighetene pleide å like. I 2015 tildelte regjeringen ham en pris for å være en «etnisk kasakhstansk Xinjiang modell innbygger». Xinjiang er det kinesiske navnet på det okkuperte Øst Turkestan.
Patihan Arsan ga ofte intervjuer til statlige medier som priste kommunistpartiet og fordømte «separatistisk ideologi». Men det var ikke nok til å hjelpe ham da Kina opprettet sine omskoleringsleirer. I oktober ble han og hans kone arrestert og sendt til en av Xinjiangs mange såkalte gjenopplæringsleirer, sammen med mellom 1 til 1,5 millioner andre.
Det opplyser en av hans venner til den kasakhstanske menneskerettighetsorganisasjonen Ata-Jurt, skriver Europasianet.org. Denne organisasjonen har utviklet en database over ofre for den kinesiske politikken.
Som sjefimam i Barkol Kazakh Autonom County i Hami Prefecture hadde Arsan en viktig offentlig stilling. Det må ha vært spesielt gledelig for Kinas ideologer da han fortalte til en regjeringsavis i 2015 at han mente at hans jobb var å «oppmuntre de troende til å underkaste seg prinsippet,» borger først, troende deretter», mener euroasianet.org.
«Ekstremister misbruker islams sanne natur og undergraver religionens forhold til loven, og setter religion over nasjonen,» fortsatte han. «Loven er den høyeste form for uttrykk for nasjonens og dets folkes vilje, og enhver organisasjon eller enkeltperson burde operere innenfor det: ingen handling eller diskurs bør motsette seg loven.»
En nyhetsmelding utgitt kort tid etter at Arsen mottok sin pris rapporterte ifølge euoroasianet.org at hans prekener alltid roste kommunistpartiet for partiets innsats for å bekjempe fattigdom. Men den muslimske religiøse lederen begikk en forbrytelse i statens øyne: Han hadde en koran hjemme.
«Han ble tatt til leirene fordi de fant koranen i hans hjem. Men som en religiøs person er han forpliktet til å holde boken hos seg selv. Likevel arresterte de ham og hans kone, og de tok også pengene han hadde spart i årevis for å kjøpe en bil», sier en av hans venner Sayahat Emenbai til Euroasianet.org.