Måned: oktober 2017

Kinesiske myndigheter i den nordvestlige regionen Xinjiang har forbudt bruk av etniske minoritetsspråk i skolene i minst en del av regionen, melder Radio Free Asia. Et nylig direktiv sendt ut av det lokale utdanningsbyrået til skolene forbyr bruken av lærebøker eller undervisningsmaterialer skrevet på språkene til den uiguriske urbefolkningen i det okkuperte Øst Turkistan (Xinjiang provinsen) og andre etniske minoritetsgruppers språk.

«Bruken av alle uiguriske lærebøker og undervisningsmateriell må avsluttes over hele linjen,» heter det i direktivet som Radio Free Asia har fått en kopi av. Lærematerialer på uigurisk som i dag finnes på skolene må forsegles og gjemmes bort, heter det i dokumentet fra utdanningsavdelingen til den regionale regjeringen.

«All bruk av etniske minoritetsspråklige oversettelser av obligatoriske nasjonale tekster må avsluttes umiddelbart», heter det videre. Skoler som overser de nye reglene ved å fortsette å bruke etnisk minoritetsspråklig materiale, vil bli rapportert til «et høyere regjeringsnivå», trues det med. En sentral tjenestemann i Xinjiang bekrefter dokumentets ekthet overfor Radio Free Asia, og sier at «bruken av alle uiguriske lærebøker og undervisningsmateriale i språk og litteratur er opphørt.»

Den kinesiske regjeringens offisielle politikk har vært, og er fortsatt, at den respekterer språket og kulturen til regionens etniske minoriteter, men i praksis har de fine ordene ikke vært fulgt opp de siste årene. Undervisningen i fysikk, kjemi og mat har allerede foregått kun på kinesisk i lang tid, opplyser en lokal beboer til Radio Free Asia. Nå forsvinner også alle andre uigurisk lærebøker fra skolene i det okkuperte Øst Turkistan, der halvparten av befolkningen er uigurer.

 

Uigurene er en hovedsakelig muslimsk etnisk minoritet som er konsentrert primært i Xinjiang Uighur Autonom Region (XUAR) i Kina. Da Den Røde Arme rykket inn i området etter sist verdenskrig var det bebodd av langt over 90 prosent uigurer, og het Øst Turkistan. Siden har de kinesiske myndighetene pøst på med for uigurene «fremmedkulturelle kinesere», slik at de nå utgjør rundt 50 prosent av befolkningen.

Siden 1980-tallet har uigurene vært målet for systematiske og omfattende menneskerettighetsbrudd. Dette inkluderer vilkårlig frihetsberøvelse og fengsel, ulovlig frihetsberøvelse og restriksjoner på religionsfrihet samt kulturelle og sosiale rettigheter. Lokale myndigheter opprettholder tett kontroll over religiøs praksis. Den kinesiske regjeringens politikk begrenser bruken av uigur-språket, pålegger alvorlige restriksjoner på religionsfrihet og oppmuntrer til vedvarende tilstrømning av kinesiske innvandrere til regionen, skriver Amnesty International.

De siste tre årene har undertrykkelsen hardnet betraktelig. I mai 2014 ble en «slå hardt ned»-kampanje lansert, og tjenestemenn prioriterte raske arrestasjoner og hurtige rettsaker der mange uigurer ble dømt samtider, som regel uten advokatbistand og i strid med anerkjente internasjonale regler for hvordan en rettsstat skal fungere. Regjeringen krevde økt «samarbeid» mellom rettsmyndigheter og domstolene.

Kampanjen «streikhard» har blitt utvidet i de påfølgende årene, og myndighetene har massivt økt sine utgifter til politiet. Under slike omstendigheter bestemmer mange uigurer seg for å flykte fra landet, skriver Amnesty.

De kinesiske myndighetene har reagert ved å trakassere slektningene til de som har forlatt den kinesiske provinsen (det okkuperte Øst Turkistan) for å presse dem til å vende tilbake og på den måten redusere uigur-aktivisters politiske og menneskerettighetsaktiviteter i andre land.

Dette har ført til økende frykt blant mange uigurer i utlandet, blant annet asylsøkere og flyktninger, for å bli tvangssendt tilbake til Kina.

I mars 2017 vedtok de kinesiske myndighetene nye ekstraordinære tiltak der nærmest all virksomhet som fremmer uigurisk kultur og tradisjoner blir stemplet som ekstremisme og forbudt. De nye reglene forbyr et bredt spekter av atferd som er merket «ekstremistiske», for eksempel «spre ekstremistisk tanke», nekte å se offentlige radio- og tv-programmer, motstå nasjonal politikk og publisere, laste ned, lagre eller lese artikler, publikasjoner eller audiovisuelle materialer som inneholder «ekstremistisk innhold». Forordningen opprettet også et «ansvarssystem» for regjeringskadrer for «anti-ekstremisme»-arbeid, og etablert årlige vurderinger av deres resultater.

Både Radio Free Asia og menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch har rapportert at det er opprettet mange “omskoleringsleirer” i regionen, hvor folk holdes vilkårlig for perioder på 6-12 måneder eller mer og tvunget til å studere kinesiske lover og retningslinjer.

 

I den kinesiske Xinjiang Uighur Autonom Region (XUAR), tidligere Øst Turkistan, blir den uiguriske urbefolkningen systematisk undertrykt.  Mange uigurer har flyktet fra landet. Andre har reist ut for å studere. De kinesiske myndighetene har reagert med å trakassere slektningene til de som har forlatt regionen for å presse dem til å vende tilbake, og på den måten redusere uigur-aktivisters politiske og menneskerettighetsaktiviteter i andre land, skriver Amnesty International.

I 2015 vendte den uiguriske kvinnen Buzainafu Abudourexiti tilbake til sitt okkuperte hjemland etter å ha studert to år i Egypt. I mars i år ble hun plutselig arrestert og dømt i en hemmelig rettssak til syv år i fengsel. Nå står hun på menneskerettighetsorganisasjonens liste over politiske fanger, og Amnesty International ber publikum om å sende brev og legge press på de kinesiske myndighetene.

Ingen informasjon har blitt gitt om tiltalen mot henne, men det antas at det kan være en del av en bredere nedbrytning av uigur-studenter som studerer i utlandet. Amnesty mener det er en stor risiko for tortur og annen dårlig behandling, siden hun er fullstendig isolert fra omverden.

Buzainafu Abudourexiti ble tatt bort fra foreldrenes hus i Urumqi, Xinjiang Uighur Autonom Region (XUAR), 29. mars 2017 og overført til Akesu, 1.000km unna. Ifølge kilder ble hun dømt 5. juni uten juridisk representasjon til syv års fengsel og holdes for tiden i Urumqi Women’s Prison. Ingen offisiell dokumentasjon om hennes sak, inkludert hva hun har blitt dømt for, har blitt gitt til familien hennes. Buzainafu Abudourexiti var gravid på tidspunktet for arrestasjonen, men det antas at hun ikke lenger er med barn. Ingenting er kjent om hennes nåværende helsestatus, skriver den internasjonale menneskerettighetsorganisasjonen.

Buzainafu Abudourexiti dro til Egypt for å studere i to år. Hun kom tilbake til Urumqi i 2015 og jobbet hos sin fars selskap mens hun lærte engelsk. Hun planla å bli med sin nye ektemann til Australia og dro derfor tilbake til Egypt i september 2015 for å motta den nødvendige dokumentasjonen for hennes visumsøknad. Hun fikk den nødvendige godkjenningen fra Urumqi-politiets avdeling for visum, før hun ble fengslet.

Fengslingen av Buzainafu Abudourexiti kan være en del av en bredere nedbrytning av den etniske uiguriske minoriteten, mener Amnesty International. Ifølge Radio Free Asia (RFA) har kinesiske myndigheter forsøkt å overbevise og delvis presse uiguriske studenter i utlandet til å komme tilbake til Kina siden mai 2017. Flere studenter som er blitt tvunget tilbake er forsvunnet.

Amnesty International ber folk skrive umiddelbart på kinesisk eller engelsk, og oppfordrer myndighetene til å: sikre at Buzainafu Abudourexiti har regelmessig ubegrenset tilgang til familie og advokater etter eget valg, og ikke utsettes for tortur og annen dårlig behandling; og umiddelbart og betingelsesløst frigjøre Buzainafu Abudourexiti med mindre det er tilstrekkelig troverdige og sannsynlige bevis på at hun begikk et internasjonalt anerkjent lovbrudd og har fått en rettferdig rettssak i tråd med internasjonale standarder; samt tillate henne rask, regelmessig og ubegrenset tilgang til medisinsk behandling på forespørsel eller etter behov.

Brevene bes sendt til: Partisekretær for Xinjiang Uighur Autonom Region Chen Quanguo Shuji 479 Zhongshanlu Urumqi, Xinjiang, China. Og til direktør Xinjiang Uighur Autonom Region Women Prison 17 Kashidonglu Wulumuqi, Xinshiqu Xinjiang, China. Med kopier til: Premier Li Keqiang Zongli Guowuyuan Bangongting 2 Fuyoujie, Xichengqu Beijing Shi 100017, China. Amnesty ber også om at det sendes kopier til diplomatiske representanter akkreditert i avsenderlandet.