Kina slår til mot kulturarbeidere, kjent sanger arrestert

Myndighetene i den kinesiske provinsen Xinjiang (det okkuperte Øst Turkistan) har ifølge Radio Free Asia arrestert en populær uigursk sanger og musiker, Abdurehim Heyit. Det er ikke gitt noen offisiell forklaring på arrestasjonen, men de kinesiske kommunistene har de siste årene gjort mange forsøk på å ødelegge urbefolkningens kultur.

Uigurer i utlendighet sier til Radio Free Asia at Abdurehim regnes for å være en viktig bidragsyter til uigurenes kultur. Han skal ha blitt arrestert allerede i mars, men det er først nå at nyheten om arrestasjonen er sluppet ut. «Under dagens kinesiske politikk er det umulig å avgjøre om han er i fengsel eller i en politisk gjenopplæringsleir, eller om han har forsvunnet. Ingen våger å spørre,» sier en kilde Radio Free Asia har snakket med.

Abdurehim kan ha blitt arrestert på grunn av sin fremførelse av en sang kalt Atilar, eller «Forfedre.» Sangen er tidligere gått gjennom den kinesiske sensuren, men etter dagens innskjerpinger kan myndighetene ha endret mening. Uiguriske intellektuelle, kunstnere, forfattere og poeter er spesielt utsatte for kinesernes forsøk på å utslette den uiguriske kulturen.

«Abdurehim Heyit var statskunstner, og alle hans sanger ble godkjent av den kinesiske regjeringen,» sier Rahima Mahmut, som er bosatt i London, til Radio Free Asia «Ingen av hans sanger er forbudt før.» «Uiguriske kunstnere og forfattere har tradisjonelt spilt en stor rolle i å «vekke uigurene i fortiden», sier hun. «Dette er det som skremmer den kinesiske regjeringen.»

Kinesiske myndigheter: Tegn på ekstremisme å slutte å drikke alkohol

Fra før har den kinesiske okkupasjonsmakten i Øst Turkistan (Xijiang provinsen i Kina) innført strenge reguleringer av livene til den uiguriske urbefolkningen i et forsøk på å fjerne deres kulturelle røtter. Nå strammes det til ytterligere. De nye reglene regulerer ifølge Radio Free Asia hvilken stilling de har lov til å bruke når de ber, hårfargen og hvordan de bærer sine klokker. Konsekvensen av å bryte reglene er i beste fall omskoleringsleier, i verste fall lange fengselsstraffer.

Siden april har tusenvis av uigurer som er anklaget for å ha «ekstremistiske» og «politiske» feil blitt arrestert og plassert i politiske gjenopplæringsleirer, skriver Radio Free Asia. Myndighetene har støttet seg på en liste som ble sirkulert tidligere i år med «75 tegn på religiøs ekstremisme».

Blant tegnene på ekstremisme på listen var ifølge Radio Free Asia «kvinner som bærer religiøse klær på jobb» under den islamske fastemåneden Ramadan, «lagre eller kjøpe store mengder mat til hjemmet» og «unormal handling» og «be i grupper offentlig utenom moskeer.»

Kommunistpartiets sekretærer i landsbyer Hotan fortalte nylig til Radio Free Asia at det i april var varslet en ny liste med flere tegn på ekstremisme. Den foreligger nå.

Blant de nye retningslinjene heter det at myndighetene må være oppmerksom på personer som når de ber står med sine ben langt fra hverandre og legger hendene over brystet, og også på de uigurene som farger håret rødt. Det heter også at man må være spesielt oppmerksomme på «de som bærer korte bukser» og «de som har en klokke på høyre håndledd». Det kan ifølge de kinesiske myndighetene også være et tegn på religiøs ekstremisme dersom man plutselig slutter å drikke alkohol.

«Vi snakker med de som viser noen av tegnene og ber dem om å rette opp deres oppførsel,» sier en tjenestemann til Radio Free Asia. «Hvis de nekter å samarbeide sender vi dem for videreutdanning for å frigjøre deres tanker og sinn.»

Sender uigurer på omskoleringsleier for å lære å elske Partiet

Under Mao Tse Tung var kommunist-Kina kjent for sine omskoleringsleir. Nå dukker de opp igjen. I Xinjiangprovinsen ( det okkuperte Øst Turkistan) kan innbyggerne havne i omskoleringsleier for å være «feil» kledd, eller å ha benyttet seg av Facebook eller twitter. «Provinsen e blitt et åpent fengsel,» sier Omer Kanat, direktør for det Washington-baserte Uyghur Human Rights Project, til den amerikanske journalisten Megha Rajagopalan, som har besøkt provinsen, der halvparten av innbyggerne tilhører urbefolkningen, uigurene.

En gang en oaseby på den gamle Silk Road, er Kashgar det kulturelle hjertet av uigur-samfunnet. På et søvnig, tretorg i den nordlige delen av byen, blant nudelbutikker og bakerier, står en imponerende leir omgitt av høye betongvegger som er toppet med ledninger. På veggene er det papirer med fargerike plakater som bærer slagord som «vern etnisk enhet som du verner om dine egne øyne» og «elske partiet, elsk landet,» forteller hun i en artikkel trykket i Buzz Feed News.

Leiren kalles Kashgar Professional Skills Education and Training Center, ifølge et skilt hengt opp utenfor portene. «Da jeg tok et mobilbilde av skiltet i september, løp en politimann ut av den lille stasjonen ved porten og ba om at jeg slettet det,» forteller hun.

Tidligere var området en skole. Men ifølge tre personer med venner og slektninger som er der, er det nå et politisk utdanningssenter – en av hundrevis av nye anlegg hvor uigurer holdes, ofte i flere måneder om gangen, for å studere kinesisk språk, kinesiske lover om islam og politisk aktivitet, og alle måter den kinesiske regjeringen er god på for sitt folk, skriver hun.
.
«Folk forsvinner inne i dette stedet,» sier eieren av en bedrift i området. «Så mange mennesker – mange av mine venner.» Han hadde ikke hørt fra dem siden, sa han, og selv deres familier kan ikke nå dem. Siden våren har tusenvis av uigurer og andre minoriteter blitt arrestert og plassert i leirer som denne. Selv om sentrene ikke er nye, har deres formål blitt betydelig utvidet i Xinjiang de siste månedene, skriver den amerikanske journalisten.
.
Gjennom hullene i portene kunne jeg se en hage innredet med en hvit statue i den sosialistiske realistiske stilen, et rødt banner med slagord, og en annen liten politistasjon, forteller hun.

Kinesisk statsmedier har anerkjent eksistensen av sentrene, og kan ofte skryte av fordelene de gir til uigur-befolkningen. I en intervju med den statseide Xinjiang Daily, sier en 34-årig uigurisk bonde, som beskrives som en «imponerende student», at han før han mottok politisk utdannelse ikke hadde forstått at hans atferd og klesstil kunne være manifestasjoner av religiøs ekstremisme.

Forbyr minoritetsspråk i skolen

Kinesiske myndigheter i den nordvestlige regionen Xinjiang har forbudt bruk av etniske minoritetsspråk i skolene i minst en del av regionen, melder Radio Free Asia. Et nylig direktiv sendt ut av det lokale utdanningsbyrået til skolene forbyr bruken av lærebøker eller undervisningsmaterialer skrevet på språkene til den uiguriske urbefolkningen i det okkuperte Øst Turkistan (Xinjiang provinsen) og andre etniske minoritetsgruppers språk.

«Bruken av alle uiguriske lærebøker og undervisningsmateriell må avsluttes over hele linjen,» heter det i direktivet som Radio Free Asia har fått en kopi av. Lærematerialer på uigurisk som i dag finnes på skolene må forsegles og gjemmes bort, heter det i dokumentet fra utdanningsavdelingen til den regionale regjeringen.

«All bruk av etniske minoritetsspråklige oversettelser av obligatoriske nasjonale tekster må avsluttes umiddelbart», heter det videre. Skoler som overser de nye reglene ved å fortsette å bruke etnisk minoritetsspråklig materiale, vil bli rapportert til «et høyere regjeringsnivå», trues det med. En sentral tjenestemann i Xinjiang bekrefter dokumentets ekthet overfor Radio Free Asia, og sier at «bruken av alle uiguriske lærebøker og undervisningsmateriale i språk og litteratur er opphørt.»

Den kinesiske regjeringens offisielle politikk har vært, og er fortsatt, at den respekterer språket og kulturen til regionens etniske minoriteter, men i praksis har de fine ordene ikke vært fulgt opp de siste årene. Undervisningen i fysikk, kjemi og mat har allerede foregått kun på kinesisk i lang tid, opplyser en lokal beboer til Radio Free Asia. Nå forsvinner også alle andre uigurisk lærebøker fra skolene i det okkuperte Øst Turkistan, der halvparten av befolkningen er uigurer.

 

Krever innlevering av alle koranbøker

Den religiøse undertrykkelsen i den kinesiske provinsen Xinjiang (det okkuperte Øst Turkistan) når nye høyder. Den kinesiske okkupasjonsmakten har nå beordret muslimske familier til å levere inn religiøse gjenstander til myndighetene. Det trues med harde straffer dersom det ikke skjer, skriver den engelske avisen Daily Mail.

Ifølge kilder i regionen har kinesiske tjenestemenn advart nabolag og moskeer om at den muslimske minoriteten, som de fleste innbyggerne fra den etniske urbefolkningen, uigurene, tilhører, må levere koraner og bønnematter til myndighetene. Talsmannen for eksil den uiguriske eksilorganisasjonen World Uyghur Congress, Dilxat Raxit, bekrefter opplysningene overfor Daily Mail.

De nye reglene forbyr religiøse aktiviteter, religiøs undervisning og gjenstander som antas å være verktøy for terrorisme, inkludert brennbare gjenstander og kniver.

Kinas orwellske «storebror ser deg»-system

Nord Korea er uten tvil det landet i verden som likner mest på Orwells ensrettede stoebror-ser-deg-samfunn. Men kommunist-Kina ligger ikke langt bak skal vi dømme etter rapporten fra journalisten Megha Rajagopalan i Buzz Feed News som besøkte den kommunistiske ettpartistaten i forbindelse med partikongressen, og tok seg til til en tur til Kashgar i det okkuperte Øst Turkistan.

I denne byen, som i resten av den kinesiske Xinjiang provinsen, som tidligere var en selvstendig stat, Øst Turkistan, og før den røde arme rykket inn i området var befolket med langt over 90 prosent uigurer, et ikke-kinesisk folkeslag med egen tusenårge historie, er undertrykkelsen total.

Kashgar er en by hvor voksende skjegg kan få deg rapportert til politiet. Det samme kan skje dersom du inviterer for mange til bryllupet ditt, eller dersom navnet på ditt barn er Muhammad eller Medina, skriver journalisten.
.
Dersom du kjører eller tar en buss til en nærliggende by, vil du passere kontrollpunkter hvor væpnede politibetjenter kan søke på telefonen din etter utestengte apper som Facebook eller Twitter, og bla gjennom tekstmeldingene dine for å se om du har brukt et religiøst språk. Du bør være spesielt bekymret for å ringe til venner og familie i utlandet. Timer senere kan du treffe politifolk som banker på døren din og stiller spørsmål som gjør at du mistenker dem i å ha lyttet på hele samtalene, forteller hun videre..

For millioner av mennesker i Kinas vestlige provins er denne dystopiske fremtiden allerede her. Kina, som allerede har distribuert verdens mest sofistikerte internettsensur-system, bygger en overvåkingsstat i Xinjiang. En fire timers flytur fra Beijing brukes det både den nyeste teknologien og menneskelige politi for å holde orden på alle aspekter av innbyggernes dagligliv, skriver journalisten. .

Siden våren har tusenvis av uigurer og andre etniske minoriteter forsvunnet i såkalte politiske utdanningssentre, tilsynelatende for lovbrudd som å bruke vestlige sosiale medierapper, eller å ha studert utenlands i muslimske land, ifølge slektninger til de som ble arrestert.

Megha Rajagopalan i BUzz Feed News skriver at hun i løpet av de siste to månedene har intervjuet mer enn to dusin uigurer om hvordan det er å bo der i Xinjiang. Flertallet nektet å bli nevnt ved navn fordi de var redde for at politiet ville fange eller arrestere deres familier hvis navnene dukker opp i pressen, skriver hun.

Kina har gradvis økt restriksjonene i Xinjiang det siste tiåret som svar på uro og voldelige angrep, men overvåkingen har blitt drastisk styrket siden utnevnelsen av en ny parti-sjef til regionen i august 2016. Chen Quanguo plasserte politi og paramilitære tropper hvert par hundre meter og etablerte tusenvis av «praktiske politistasjoner.» Bruken av politiske utdanningssentre – hvor tusenvis er blitt tvangs plassert i år uten tiltale – økte også radikalt etter at han overtok. .

Knallhard undertrykkelse

Uigurene er en hovedsakelig muslimsk etnisk minoritet som er konsentrert primært i Xinjiang Uighur Autonom Region (XUAR) i Kina. Da Den Røde Arme rykket inn i området etter sist verdenskrig var det bebodd av langt over 90 prosent uigurer, og het Øst Turkistan. Siden har de kinesiske myndighetene pøst på med for uigurene «fremmedkulturelle kinesere», slik at de nå utgjør rundt 50 prosent av befolkningen.

Siden 1980-tallet har uigurene vært målet for systematiske og omfattende menneskerettighetsbrudd. Dette inkluderer vilkårlig frihetsberøvelse og fengsel, ulovlig frihetsberøvelse og restriksjoner på religionsfrihet samt kulturelle og sosiale rettigheter. Lokale myndigheter opprettholder tett kontroll over religiøs praksis. Den kinesiske regjeringens politikk begrenser bruken av uigur-språket, pålegger alvorlige restriksjoner på religionsfrihet og oppmuntrer til vedvarende tilstrømning av kinesiske innvandrere til regionen, skriver Amnesty International.

De siste tre årene har undertrykkelsen hardnet betraktelig. I mai 2014 ble en «slå hardt ned»-kampanje lansert, og tjenestemenn prioriterte raske arrestasjoner og hurtige rettsaker der mange uigurer ble dømt samtider, som regel uten advokatbistand og i strid med anerkjente internasjonale regler for hvordan en rettsstat skal fungere. Regjeringen krevde økt «samarbeid» mellom rettsmyndigheter og domstolene.

Kampanjen «streikhard» har blitt utvidet i de påfølgende årene, og myndighetene har massivt økt sine utgifter til politiet. Under slike omstendigheter bestemmer mange uigurer seg for å flykte fra landet, skriver Amnesty.

De kinesiske myndighetene har reagert ved å trakassere slektningene til de som har forlatt den kinesiske provinsen (det okkuperte Øst Turkistan) for å presse dem til å vende tilbake og på den måten redusere uigur-aktivisters politiske og menneskerettighetsaktiviteter i andre land.

Dette har ført til økende frykt blant mange uigurer i utlandet, blant annet asylsøkere og flyktninger, for å bli tvangssendt tilbake til Kina.

I mars 2017 vedtok de kinesiske myndighetene nye ekstraordinære tiltak der nærmest all virksomhet som fremmer uigurisk kultur og tradisjoner blir stemplet som ekstremisme og forbudt. De nye reglene forbyr et bredt spekter av atferd som er merket «ekstremistiske», for eksempel «spre ekstremistisk tanke», nekte å se offentlige radio- og tv-programmer, motstå nasjonal politikk og publisere, laste ned, lagre eller lese artikler, publikasjoner eller audiovisuelle materialer som inneholder «ekstremistisk innhold». Forordningen opprettet også et «ansvarssystem» for regjeringskadrer for «anti-ekstremisme»-arbeid, og etablert årlige vurderinger av deres resultater.

Både Radio Free Asia og menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch har rapportert at det er opprettet mange “omskoleringsleirer” i regionen, hvor folk holdes vilkårlig for perioder på 6-12 måneder eller mer og tvunget til å studere kinesiske lover og retningslinjer.

 

Reiste hjem etter studier i utlandet, dømt i hemmelig rettssak

I den kinesiske Xinjiang Uighur Autonom Region (XUAR), tidligere Øst Turkistan, blir den uiguriske urbefolkningen systematisk undertrykt.  Mange uigurer har flyktet fra landet. Andre har reist ut for å studere. De kinesiske myndighetene har reagert med å trakassere slektningene til de som har forlatt regionen for å presse dem til å vende tilbake, og på den måten redusere uigur-aktivisters politiske og menneskerettighetsaktiviteter i andre land, skriver Amnesty International.

I 2015 vendte den uiguriske kvinnen Buzainafu Abudourexiti tilbake til sitt okkuperte hjemland etter å ha studert to år i Egypt. I mars i år ble hun plutselig arrestert og dømt i en hemmelig rettssak til syv år i fengsel. Nå står hun på menneskerettighetsorganisasjonens liste over politiske fanger, og Amnesty International ber publikum om å sende brev og legge press på de kinesiske myndighetene.

Ingen informasjon har blitt gitt om tiltalen mot henne, men det antas at det kan være en del av en bredere nedbrytning av uigur-studenter som studerer i utlandet. Amnesty mener det er en stor risiko for tortur og annen dårlig behandling, siden hun er fullstendig isolert fra omverden.

Buzainafu Abudourexiti ble tatt bort fra foreldrenes hus i Urumqi, Xinjiang Uighur Autonom Region (XUAR), 29. mars 2017 og overført til Akesu, 1.000km unna. Ifølge kilder ble hun dømt 5. juni uten juridisk representasjon til syv års fengsel og holdes for tiden i Urumqi Women’s Prison. Ingen offisiell dokumentasjon om hennes sak, inkludert hva hun har blitt dømt for, har blitt gitt til familien hennes. Buzainafu Abudourexiti var gravid på tidspunktet for arrestasjonen, men det antas at hun ikke lenger er med barn. Ingenting er kjent om hennes nåværende helsestatus, skriver den internasjonale menneskerettighetsorganisasjonen.

Buzainafu Abudourexiti dro til Egypt for å studere i to år. Hun kom tilbake til Urumqi i 2015 og jobbet hos sin fars selskap mens hun lærte engelsk. Hun planla å bli med sin nye ektemann til Australia og dro derfor tilbake til Egypt i september 2015 for å motta den nødvendige dokumentasjonen for hennes visumsøknad. Hun fikk den nødvendige godkjenningen fra Urumqi-politiets avdeling for visum, før hun ble fengslet.

Fengslingen av Buzainafu Abudourexiti kan være en del av en bredere nedbrytning av den etniske uiguriske minoriteten, mener Amnesty International. Ifølge Radio Free Asia (RFA) har kinesiske myndigheter forsøkt å overbevise og delvis presse uiguriske studenter i utlandet til å komme tilbake til Kina siden mai 2017. Flere studenter som er blitt tvunget tilbake er forsvunnet.

Amnesty International ber folk skrive umiddelbart på kinesisk eller engelsk, og oppfordrer myndighetene til å: sikre at Buzainafu Abudourexiti har regelmessig ubegrenset tilgang til familie og advokater etter eget valg, og ikke utsettes for tortur og annen dårlig behandling; og umiddelbart og betingelsesløst frigjøre Buzainafu Abudourexiti med mindre det er tilstrekkelig troverdige og sannsynlige bevis på at hun begikk et internasjonalt anerkjent lovbrudd og har fått en rettferdig rettssak i tråd med internasjonale standarder; samt tillate henne rask, regelmessig og ubegrenset tilgang til medisinsk behandling på forespørsel eller etter behov.

Brevene bes sendt til: Partisekretær for Xinjiang Uighur Autonom Region Chen Quanguo Shuji 479 Zhongshanlu Urumqi, Xinjiang, China. Og til direktør Xinjiang Uighur Autonom Region Women Prison 17 Kashidonglu Wulumuqi, Xinshiqu Xinjiang, China. Med kopier til: Premier Li Keqiang Zongli Guowuyuan Bangongting 2 Fuyoujie, Xichengqu Beijing Shi 100017, China. Amnesty ber også om at det sendes kopier til diplomatiske representanter akkreditert i avsenderlandet.