USA fordømmer Kinas overgrep mot uigurer

Nylig sendte senator Marco Rubio.) og rep. Christopher H. Smith et brev til Kongressens Executive Commission on China, og til den amerikanske ambassadøren i Beijing, Terry Branstad. I brevet ba de om at USAs administrasjon må presse Kina hardere i forbindelse med fengslingen av hundrevis av muslimske uigurer i «politiske omskoleringsentre», inkludert dusinvis av slektninger til journalister som jobber for Radio Free Asia i Washington.

Det nyttet. Trump-administrasjonen, via utenriksdepartementet, oppfordrer nå Kina o, å «avslutte deres kontraproduktive politikk» i Xinjiang Uyghur Autonom Region (XUAR) (Øst Turkestan) og oppfordrer den kommunistiske regjeringen i  

Beijing til å frigjøre antatt hundretusenvis av etniske uigurer som er plassert i omskoleringslæringsleirer» etter mønster fra Mao Tse Tung, eller i fengsler.

I en fersk pressemelding forteller det amerikanske utenriksdepartementets talskvinne Heather Nauert journalister at Washington er «stadig mer opptatt av overdrevne begrensninger av religionsfrihet og trosfrihet i Kina», så vel som landets «innsats for å presse andre regjeringer til å tvinge tilbake uigurer til Kina eller å tvinge familiemedlemmer, » skriver Radio Free Asia.

Uigurene var i solid flertall i Øst Turkestan da Den Røde Arme rykket inn i deres hjemland i 1948. I Dag utgjør de kun halvparten av befolkningen. Regimet i Beijing har lenge forsøkt å ødelegge urbefolkningens historiske røtter, tradisjoner og kultur, og har altså i de siste månedene tatt i bruk «omskoleringsleier» som virkemidler. Leirene har vært overbefolkede og mange ha dødd i leirene, eller like etter at de slapp ut fra leirene, ifølge Radio Free Asia og uigurenes egne eksilorganisasjoner.

Talskvinnen for det amerikanske utenriksdepartementet uttrykte alarm over «utbredte fengslinger og det voldsomme overvåkingsnivået» i Øst Turkistan, der uigurer anklaget for å ha «sterke religiøse synspunkter» eller «politiske feilsynspunkter» har blitt fengslet eller arrestert i de politiske omskoleringsleirene.

Kinas sentralmyndigheter har ikke offentligheten anerkjent eksistensen av gjenopplæringsleirer i provinsen, og antall innsatte som holdes i hvert anlegg forblir en nøye bevoktet hemmelighet, men lokale tjenestemenn i mange deler av regionen har i telefonsamtaler med Radio Free Asia klart beskrevet at Kina sender betydelige antall uigurer til leirene.

Blant de som er i varetekt er dusinvis av familiemedlemmer til seks journalister i den Washington-baserte kringkastings- og mediestasjonen Radio Free Asia. Flere av journalistene er amerikanske statsborgere, og deres familiemedlemmer har ikke gjort noe galt utenom å være i slekt med journalister som de kinesiske myndighetene mener har skrevet negativt om dem.

Nauert, talskvinnen for utenriksdepartementet refererer spesielt disse sakene i sin pressemelding, og beroliger journalistene om at USA «vil fortsette å heve våre dype bekymringer overfor den kinesiske regjeringen,» på deres vegne.

Maya Wang fra den New York-baserte Human Rights Watch fortalte The Guardian i januar at estimater av uiguriske innbyggere som hadde tilbrakt tid i omskoleringsleirene, er rundt 800 000, mens minst en uigur-eksilgruppe anslår at opptil 1 million uigurer har vært fanget i hele regionen siden april 2017, og noen uigur-aktivister sier at nesten alle uiguriske husholdninger har blitt rammet av kampanjen. Det bor rundt 10 millioner uigurer i Øst Turkistan (Xinjiang).

https://www.rfa.org/english/news/uyghur/policies-04202018140445.html

Amerikanske politikere ber om hardere press mot Kina

 USAs administrasjon må presse Kina hardere i forbindelse med fengslingen av hundrevis av muslimske uigurer i «politiske omskoleringsentre», inkludert dusinvis av slektninger til journalister som jobber for Radio Free Asia i Washington.

Det er budskapet formidlet i et brev fra senator Marco Rubio (R-Fla.) og Rep. Christopher H. Smith (RN.J.) til Kongressens Executive Commission on China, og til den amerikanske ambassadøren i Beijing, Terry Branstad.

Rubio og Smith siterer troverdige medierapporter at mellom 500 000 og 1 million Uigurer har blitt sendt til disse sentrene i flere måneder med «politisk indoktrinering». og kaller det for den største massefengslingen av en minoritetsbefolkning i verden i dag.

Uigurene, en muslimsk minoritet i Øst Turkestan i det vestlige Kina, har møtt tiår med press fra kommunistregjeringen i Beijing som forsøker å pålegge større sentral myndighet over regionen.

Oppfordringen til en tøffere politisk holdning fra Washington kommer samtidig med at Trump-administrasjonen og Kina er låst i en dypere tvist om tariffer og handel, skriver Washington Post.

Flere Uigurer har blitt nektet å be, ha på seg «islamsk» klær eller ha utenlandske forbindelser, for eksempel å ha reist utenlands eller ha slektninger i et annet land, skriver den amerikanske avisen.

Blant disse er dusinvis av familiemedlemmer til seks journalister fra den Washington-baserte Radio Free Asia, som har rapportert om situasjonen i Øst Trukestan, som i dag er Kinas vestlige region Xinjiang, offisielt kjent som Xinjiang Uighur Autonom Region (XUAR). Fire av journalistene er amerikanske statsborgere, og to har grunn til å tro at familiemedlemmer ble arrestert direkte på grunn av deres rapportering.

«Disse hindringene tjener til å skremme familiene til amerikanske regjeringsansatte og undergrave noen av de mest effektive rapporteringene fra regionen som i økende grad er utenfor grenser for internasjonale journalister, medlemmer av det sivile samfunn og diplomater,» skriver Rubio og Smith.

De siterer rapporter om dødsfall og tortur i interneringssentrene. De retter også søkelyset met et digitalt overvåkingssystem i regionen, så gjennomgripende at alle aspekter av det daglige livet overvåkes, gjennom ansiktsgjenkjenningskameraer, mobilskannere, DNA-samling og en omfattende og påtrengende politiets tilstedeværelse, skriver Washington Post.

 

 

Tusenvis av uigurer vil demonstrere i Brussel mot Kinas omskoleringsleirer

Fredag ​​27. april 2018 mellom 10:00 – 14:00 vil flere tusen uigurer gå i et protesttog fra Meeus-torget til Schuman-torget i «Europas hovedstat Brussel. De vil demonstrere mot at Kina plasserer hundrevis av den etniske gruppen uigurer, som ikke har brutt noen lover, i leier der de skal omskoleres til å tenke som kommunistiske kinesere. På Schuman-torget vil det holdes taler og appeller.

Bak demonstrasjonen står World Uyghur Congress, som er den største organisasjonen for uigurer i utlandet, sammen med organisasjonen Unrepresented Nations and Peoples Organization (UNPO).

 Demonstrantene krever at EU:

• oppfordrer til den kinesiske regjeringen om å frigjøre alle uigurer holdt i vilkårlig fengsel eller som er blitt arrestert uten å bli siktet for noe.

• Sende en offisiell utsending for å undersøke situasjonen på bakken.

• Styrke menneskerettighetsdialogen mellom EU og Kina fremover.

Demonstrasjonen vil bygge videre på tidligere tiltak for å få folk og politikere til å legge merke til at opptil en million uigurer for tiden holdes i «re-education»-leirer i hele uigurenes hjemland Øst Turkestan (i dag en kinesisk provins).

EU, som utvilsomt bekrefter betydningen av menneskerettigheter og demokrati, har forblitt bemerkelsesverdig stille overfor Kina, mener Unrepresented Nations and Peoples Organization. De uiguriske organisasjonene forventer at EU skal overholde internasjonale standarder når det gjelder religiøse og kulturelle rettigheter, ytringsfrihet og forsamlingsfrihet, fri bevegelse, rettferdighet og frihet fra vilkårlig frihetsberøvelse for den uiguriske befolkningen, og følge dette opp ovenfor Kina.

Kina begynte å sende tusenvis av uigurer til det de har kalt «re-education»-sentre i slutten av 2016. Leirene har raskt vokst til en ufattelig størrelse, skriver organisasjonene bak den planlagte demonstrasjonen.  De nåværende estimater setter antall fanger til en million i 2018. I Kashgar prefektur alene, er det rapportert at 120 000 uigurer holdes i disse leirene.

Leirene i Øst-Turkestan fungerer effektivt som fengsler, hvor fangene blir tvunget til å gjennomgå politiske indoktrineringsklasser som tar sikte på å ødelegge grunnleggende aspekter av deres uiguriske-identiteten. Uigurene i leirene er ikke offisielt siktet for en forbrytelse eller gitt forklaringer for frihetsberøvelse, selv om uigurer med religiøse tilhørigheter, studenter som har studert i utlandet eller har bånd til andre som bor i utlandet, har blitt målrettet.

Senest er en rekke slektninger av Radio Free Asia journalist Gulchehra Hoja forsvunnet og er formodentlig sendt til disse leirene. I tillegg har tidligere president for World Uyghur Congress, menneskerettighetsforkjemperen og Raftopris-vinneren Rebiya Kadeer, sagt at en rekke familiemedlemmer kan ha blitt sendt til leirene som gjengjeldelse for hennes arbeid.

Forholdene i leirene er svært dårlige med en kraftig overbefolkning, og skumle boarealer. I desember 2017 døde to unge uigurer i varetekten under usikre omstendigheter. En fremtredende uigur-lærer og religiøs figur Muhammad Salih Hajim døde i en leir i januar 2018, en annen ble drevet til selvmord i februar 2018, og en tenåring døde under mystiske omstendigheter i mars 2018.

For mer informasjon kan du kontakte

unpo.brussels@unpo.org

contact@uyghurcongress.org

Døde i kommunistisk «omskoleringsleir»

I Kina arresteres personer fra den uiguriske minoriteten i Xinjang provinsen (det okkuperte Øst Turkestan) for å reise til utlandet. Det er opprettet mange såkalte omskoleringsleirer, etter mønster fra Mao Tse Tung, der personer blir plassert uten grunnlag og uten domstolsavgjørelser. Nylig døde en ung tenåringsgutt i en av leirene. Han er ikke den eneste. Forholdene i leirene er grusomme.

Den unge gutten ble arrestert fordi han hadde reist til utlandet, og plassert i en omskoleringsleir i byen Kashgar, skriver Radio Free Asia. Politiet leverte liket til den 17 år gamle Yaqupjan Naman til hans familie etter at han døde, fortellere en kilde til Radio Frees Asia, under anonymitet. Å prate med medier utenfor Kina kan medføre straff som spion, i enkelte tilfeller til livstid.

Den unge guttens far er ikke fortalt noe om hvordan sønnen døde, og ble tvunget til å begrave ham under politioppsyn, forteller en kilde.

I begynnelsen av 2016, i en alder av 15, besøkte Naman Tyrkia som turist med vennene sine mot farenes ønsker. Faren reiste til Tyrkia dager senere for å bringe ham hjem, for å unngå å tiltrekke seg oppmerksomhet fra myndighetene i Xinjiang, som ser på slike reiser i utlandet som mistenkelige.

Til tross for sin hurtige retur til Kina, plasserte politiet Naman på en svarteliste og arresterte ham kort tid etterpå og sendte ham til en av de mange gjenopplæringsleirene i Øst Turkestan (Xinjang), der han døde.

Kina har fengslet slektninger til amerikanske journalister

Fem amerikanske journalister som jobber i Radio Free Asia som dekker det okkuperte Øst Turkestan har fått sine nærmeste slektninger fengslet av den kinesiske okkupasjonsmakten. Kommunistregimet i Kina har den siste tiden innførte et liknende system som man har hatt i Nord Korea i flere år, med å fengsle familiemedlemmer og slektninger til avhoppere.

Nå reagerer menneskerettighetsorganisasjoner og organisasjoner som jobber for pressefrihet. De kinesiske myndighetene er misfornøyd med nyhetsdekningen fra Radio Free Asia.

The Committee to Protect Journalists, CPJ, sier at det er «foruroligende» at myndighetene i Øst Turkestan (Kinas Xinjiang-region) har arrestert flere slektninger av den amerikanske baserte RFA-journalister Gulchehra Hoja, Shohret Hoshur, Mamatjan Juma og Kurban Niyaz. Flere enn to dusin slektninger har blitt rammet, hevder Radio Free Asia.

«Å straffe familiemedlemmer til journalister utenfor rekkevidden til den kinesiske regjeringen er en grusom, om ikke barbarisk, taktikk,» sier CPJ Asia-programkoordinator Steven Butler i en uttalelse. «»Den kinesiske regjeringen bør umiddelbart ta hensyn til disse menneskers helse, oppholdssted og juridiske status og slippe dem fri,» sier han.

Radio Free Asia er et privat, nonprofitt internasjonalt kringkastingsselskap og som sender og publiserer nettbaserte nyheter, informasjon og kommentarer til lyttere i Øst-Asia, og «fremmer målene for amerikansk utenrikspolitikk.»  Radio Free er finansiert av Broadcasting Board of Governors (BBG), et uavhengig organ av USAs regjering.

 

 

 

Fearless Girl

«Fearless Girl» den 15.03.2018 tar kvinner iniativet å holde demonstrasjonen foran Stortinget ! Det viser seg at uiguriske menn alltid støtter kvinners rolle i politikk og andre felter å stå sammen i like nivå. Rabiye Kadeer er en godt eksempel for dette.

Det var svært hyggelig å se at vi hadde så mange unge jenter på demonstrasjonen. Her noen av dem står ved statuen for å vise at de er et forbildet for hva «Fearless Girl» statuen står for. Samtidig viser den unge generasjonen at de er ikke redde å stå fram å kritisere Kina for sin brutale politikk overfor uigurske folk.

 

Velkommen til Norge, kjære gjester!

Asalamu Aleykum – God dagen!
Kjære gjester.

Jeg har gleden å velkomne dere til Norge. Vi smales her for å snakke om fred, grunnleggende menneskerettigheter i et land hvor tusenvis av mennesker sitter i fengsler kun for at de turte kritisere regjeringen for å bevare egne verdier, eget språk, egen religion og egen identitet. Nesten en million usyldige er sendt til omskoleringsleier, og de fleste av dem kun for at de har slektninger i utlandet. Situasjonen i de leirene så pass grusomme at folk får ikke mulighet å passe på egen hyggieni. Det omskoleringsleierene anses som tidens konsertasjonsleiere.

Nye generasjonen for ikke lov å lære eget språk, historie, eller religion. Kulturelle arv er i stor angrep. Alle uigurene i verden opplever den svarte siden i deres historie. En befolkingen på nesten 20 millioner prøves assimileres og renses med dagens politisk, økonomisk makt. Språket tar retning mot til å forsvinne. Demokratiske land tør ikke kritisere Kina, og dette er svært trist. Med deres taushet bidrar de at uskyldige mennesker i Øst-Turkestan angripes daglig uten noen konsekvenser. Man må huske at nabolandene i Sentral Asia som hjalp aktivt de kinesiske myndighetene for å presse på uigurene som søkte asyl eller flyktet i dag opplever det samme situasjonen selv. Diktatur aldri har gode formål eller hensikt mot de landene de har økonomiske bånd.

Den norske Uighurkomiteen er en frivillig organisasjon som hjelper uigurene i Norge med integrering til samfunnet og veileder norske-uigurer i det sosiale og politiske saker. Siden vårt språk er i stadig angrep har vi annonsert 2018 som «Morsmål År» hvor vi vil gjøre vårt beste for å kunne bygge en plattform for nye generasjonen å lære morsmål ved siden av norsk språket!

Den norske Uighurkomiteen vil fortsette å belyse den alvorlige situasjonen i Øst-Turkestan, blant annet samarbeide med ulike organisasjoner for å avdekke faren av kinesiske tilværelse.

Det er godt å se dere i det Nobel Fredssenteret og jeg håper på det sterkeste at menneskerettigheter, ytringsfrihet, religionsfrihet og fred er fremdeles en viktig sak for mennesker over andre gevinster. Tusen Takk.

Bahtiyar Ømer

Kvinner i aksjon

Kvinner, ja du hørte det riktig uiguriske kvinner i hele verden mobiliserer seg å demonstrere mot kinesisk diktatur. Uiguriske kvinner i Norge nå er foran Stortinget for å holde demonstrasjonen for å belyse den alvorlige situasjonen i Øst-Turkestan. Den skal vare fra kl 11:00 – 13:00.

Media har dekket flere ganger kvinnersrolle i innvandrer miljøet, det var svært aktuelt blant flere partier også. Dessverre realiteten viser seg at de fleste står stille når det gjelder kritikk mot Kina. Flere forsøk for å invitere media å dekke denne demonstrasjonen å se engasjement om uigurenes sin alvorlig situasjon i okkuperte Øst-Turkestan mislykkes. Er det en så pass høy press fra Kina på et demokratisk land som Norge? Er det noen som tør å kritisere Kina for brudd av grunnleggende menneskerettigheter, ytringsfrihet, religionsfrihet?

Vi ber vår statminister Erna Solberg å ta opp den alvorlige situasjonen i Øst-Turkestan med Kina samtidig å beskytte uigurene i Norge fra kinesisk press, trussel og overvåking!

Bli med oss! Stå for demokratiske verdier!

Kina fengsler personer de mistenker for å kjøpe for mye mat

Nå fengsler Kina personer de tror er i ferd med å begå lovbrudd – datamaskiner følger med på alt, skriver IT-avisen. Har du for mye mat kan de havne i landets omskoleringsprogram. Det høres ut som dystopisk science fiction og det er veldig Orwelliansk, men Kina gjør det allerede. Det avslører en ny rapport fra Human Rights Watch.

Det vil si at de nå fengsler personer de tror kommer til å begå lovbrudd. Hvordan? Ved å samle sammen så mye informasjon som mulig om vedkommende på nett. Prosjektet er allerede testet i landets vestre region, Xinjiang, som urbefolkningen, uigurene, mener er deres okkuperte hjemland Øst Turkestan.

Det er for øvrig også bekreftet at Apple har flyttet sine kinesiske iCloud-data og krypteringsnøkler til Kina i samarbeid med selskapet Guizhou-Cloud Big Data, skriv ITavisen. Til Reuters forklarer Apple at brukere med kinesisk iCloud-konto må godkjenne nye avtalevilkår før de flyttes over til det nye datasenteret i Kina.

Programmet heter IJOP (Joint Operations Platform) og samler sammen data fra en rekke kilder: Kameraer som kjenner igjen ansikt. Kameraer som snapper opp bilskilt. WiFi-sniffere. Politi-sjekkpunkt. Bankhistorikk. Politirapporter gjort på mobil-apper ved hjemmebesøk.

Kinesere som handler for mye mat kan rapporteres til politiet, opplyser Human Rights Watch. Rapportene lages med en gang noen gjør noe som kan virke mistenkelig, for eksempel om man kjøper store mengder gjødsel eller sanker inn veldig mye mat, handler mye bensin eller en bil – da melder datasystemene dette til politi som har i oppdrag å handle samme dag. Personer som blir tatt blir så sendt til et treningssenter der de får beskjed om å tenke «korrekt» politisk.

 «Vi har dokumentert sammenhengen mellom et stort dataprogram og fengsling. Vi sier ikke lenger at massovervåkning går dypt og er påtrengende når det gjelder personvernrettigheter, noe som selvfølgelig er grunn til stor bekymring, men det går langt lenger enn som så,» skriver Human Rights Watch. «Folk blir nemlig arrestert på en vilkårlig måte fordi de blir satt i disse politiske utdanningsinstitusjonene,» hevder forsker Maya Wang fra Human Rights Watch.

Avsløringene forklarer nå, i hvert fall delvis, hvorfor det i løpet av det siste året forsvant titusener eller kanskje hundretusenvis av mennesker fra den tyrkisk-etniske gruppen uigurer fra Xinjiang. Dette uten at personene skal ha gjort noe galt.

Fengslet uigurisk menneskerettighetsforkjemper må ikke glemmes

I en fengselscelle i det av Kina okkuperte Øst Turkistan (Xinjiang provinsen i Kina) sitter Gulmira Imin på sitt åttende år, fengslet for å ha brukt det som i de fleste land i verden regnes for å være elementære demokratiske rettigheter. Hun kritiserte de kinesiske myndighetenes politikk i hennes uiguriske hjemland på sin web-side, og oppfordret til en fredelig demonstrasjon mot et voldelig angrep på uigurer i Kinas østlige Guangdong provins.

Den i utgangspunktet fredelige demonstrasjonen ble voldelig da kinesiske sikkerhetsstyrker angrep demonstrantene og drepte minst 200. Tusenvis av studenter ble i etterkant arrestert og mange er forsvunnet.

Imin, da 31 år, ble dømt til fengsel på livstid den 1. april 2010 av Urumqi Intermediate People’s Court, og blir nå holdt i Xinjiang Women’s Prison (Xinjiang nr. 2 fengsel) i Urumqi, skriver Radio Free Asia. Informasjon om hennes nåværende tilstand i fengsel er umulig å oppnå.

I et intervju med Radio Free Asia ​​oppfordrer Uyghur Human Rights Projects direktør Omer Kanat verden til ikke å glemme den fengslede menneskerettighetsforkjemperen. «Det er ekstremt viktig at Gulmira Imin ikke blir glemt,» sier Kanat.

«Mens den kinesiske regjeringen øker sin innsats for å sikre at nøyaktig informasjon om hva som skjer i Øst Turkestan ikke avsløres, bør vi gjøre en innsats for å sikre at modige journalister som Gulmira Imin forblir i offentligheten,» sier han.

«Den kinesiske regjeringen gjør det umulig å få informasjon om tilstanden hennes i fengsel, og nå er titusenvis flere uigurer blitt låst inne» legger han til. «Det internasjonale samfunnet må kreve at den kinesiske regjeringen slipper samvittighetsfanger som Gulmira Imin, og åpner opp for større innsyn.»