Krever løslatelse av menneskerettighetsforkjemper

Den uiguriske professoren Ilham Tohti er kanskje den fremste politiske fangen i dagens kommunist-Kina. Han har siden arrestasjonen for fire år siden mottatt flere internasjonale menneskerettighets- og pressepriser. Nå gjentar flere menneskerettighetsorganisasjoner kravet om at han må løslates, skriver Radio Free Asia.

Tohti tilhører den uiguriske urbefolkningen i det okkuperte Øst Turkestan (Xinjiang provinsen i Kina), men han jobbet ved et universitet for minoriteter i Beijing der han var en anerkjent og respektert økonomiprofessor. Samtidig drev han enweb-side der han argumenterte for bedre sosiale forhold for den uiguriske befolkningsgruppen, og for samhold mellom befolkningsgruppene. Likevel ble han dømt i en todagers rettssak som menneskerettighetsorganisasjonene mener ikke holdt internasjonal standard, il livstidsfengsel for separatisme.

Dommen falt 23.september 2014. Rettens avgjørelse viste ifølge Radio Free Asia til Tohtis kritikk av Beijings etniske politikk, hans intervjuer med utenlandske medier, og hans arbeid som grunnlegger og drifter av den kinesisk-språklige nettsiden Uighurbiz.net, som ble stengt av kinesiske myndigheter i 2014.

I Tyskland er det stiftet en støttegruppe kalt Ilham Tohti Initiative, som igjen ber regjeringen i Beijing om straks og betingelsesløst å frigjøre den fengslede forfatteren og professoren. Gruppen kaller vilkårene for hans fengsel en «beregnet og grusom deprivasjon» av hans rettigheter til familiebesøk og kommunikasjon utenfra. De reagerer spesielt på rapporter om at hans kone og barn ikke får besøke den fengslede professoren i 2018.

I en uttalelse beskriver den internasjonale pressefrihetsorganisasjonen Reporters Without Borders (RSF) Tohtis situasjon som «typisk for de massive menneskerettighetsbruddene som foregår under den kinesiske presidenten Xi Jinping.» Reporters Without Borders slår fast at Tohti aldri oppfordret til separatisme, men tvert imot oppfordret til en dialog for å nå en fredelig løsning på samfunnets problemer.

Ilham Tohti ble tildelt Liberal Internationals pris for frihet i en seremoni holdt i  Haag i november 2017. Han var også mottakeren av Martin Ennals-prisen for menneskerettighetsforsvarere i 2016 og Barbara Goldsmiths frihet til å skrive pris fra PEN America Senter i 2014.

Konferanse og Workshop

Uyghur-kongressen (World Uyghur Congress) under medsponsorasjonen til Den norske Uighurkomitéen og Rafto-stiftelsen, og med støtte fra NED (National Endowment for Democracy), inviterer til et ungdomsopplæringsseminar som skal foregå i Oslo, fra 16. mars -18, 2017.

Opplæringen foregår av en konferanse og rundbordsdiskusjon om uigurske kulturelle rettigheter og Kinas assimilasjonspolitikk. Konferansen vil bli avholdt 16. mars og vil samle uiguriske samfunnsledere, menneskerettighetsaktivister og akademikere for å presentere og diskutere viktige temaer knyttet til det sentrale temaet, for eksempel forbudet mot uigur språket i skolene i Hotan-prefekturet og den økende begrensninger av religionsfrihet i Øst-Turkestan.

Ungdomsopplæringsseminaret starter kort tid etter konferansen og fortsetter i helgen. Dette vil markere den 14. treningsøkten organisert av WUC som vi stolt har holdt workshops hvert år siden 2007 i byer så langt som Sydney, Washington, Tokyo, Stockholm, Brussel, Berlin, Genève og Haag.

Bygger på opplæringsverkstedene som ble gjennomført av Verdens Uyghur-kongressen tidligere, vil årets opplæring fokusere på å gi Uyghur ungdomssamfunn i Norge ferdigheter, kunnskaper og kapasitet til å engasjere seg i menneskerettighetsforespørsler om uyghur-relaterte problemer på lokal og nasjonalt nivå, i sine egne lokalsamfunn og med regionale samfunnsgrupper.

Selv om opplæringen hovedsakelig vil fokusere på å gi konkrete og praktiske måter Uyghur-ungdommen kan engasjere seg i menneskerettighetsforespørsmål i sine lokalsamfunn, vil deltakerne også bli informert om rollen og komponentene i FNs og EUs menneskerettighetsmekanismer, samt den internasjonale rettens rolle mer bredt.

Treningsseminaret gir deltakerne muligheter for uyghurene til å møte og snakke med hverandre og å bygge et nettverk av likemindede personer for fremtidig fortalevirksomhet.

Tidligere seminarer har fokusert på å fremheve mange av de nåværende og vedvarende problemene. Uyghur konsekvent møter i Øst-Turkestan, slik at deltakerne kan utvikle en konteksspesifikke tilnærming til mulige løsninger. Dette treningsseminaret vil bygge på konferansen om kulturelle rettigheter og assimilering, for å fokusere på og diskutere disse to kritiske problemene ytterligere.

For å registrere følg linken her

Fortvilet uigur: Bedre at de skyter min mor, enn at hun forblir i konsentrasjonsleiren

Abdurahman Hasan er en uigurisk forretningsmann som fortiden oppholder seg i Tyrkia. Hans kone og mor befinner seg i kommunistiske omskoleringsleirer i Øst Turkestan (i dag Xinjiang provinsen i Kina). Da han nylig fikk vite hvilke forhold moren levde under i leiren hvor hun holdes innesperret, utbrøt han: «Henrett min kone istedenfor meg. Jeg vil betale kulene».

Abdurahman Hasan var en vellykket uigurisk forretningsmann fra Kashgar som drev med eksport av frukt til sentralasiatiske land som grenser mot Øst Turkistan. Uigurene er forøvrig et sentralasiatisk folkeslag som har lite til felles med kinesere. I 2015 investerte han en ganske stor sum penger for å bygge en fotballskole, og fremme fotballsporten i Kashgar, en by som grenser mot Pakistan i det sørøstlige Øst Turkestan, skriver Radio Free Asia.

På grunn av sin status i det uiguriske samfunnet ble Hasan gjenstand for rutinemessig overvåkning av de lokale myndighetene. Han forlot ifølge Radio Free Asia Øst Turkestan i januar 2017 da de kinesiske myndighetene begynte å slå ned på innflytelsesrike uigurer i området. Flere ledende uigurer ble stemplet som politisk upålitelige og sendt til omskoleringsleirer.

Da han reiste ut av landet fengslet kineserne hans familiemedlemmer. Hans mor, Amina Memet, en 68 år gammel pensjonert lærer som hadde jobbet i 30 år for en kommune i Øst-Turkestan, og hans kone, Tunsagul Nurmuhemmed, mor til to barn, og en 22 år gammel husmor, har nå vært arrestert i konsentrasjonsliknende omskoleringsleirer i nesten et år, og oppholdsstedet for hans to små barn forblir ukjent, skriver Radio Free Asia.

De kinesiske myndighetene er begynt med en politikk som kan minne om den politikken som i alle år har vært ført av verdens kanskje verste diktatur, Nord Korea, det både familiemedlemmer, venner og slektninger av «avhoppere» er plassert i konsentrasjonsleirer. Uigurer i utlandet er de siste årene blitt truet med tiltak mot familien deres i hjemlandet dersom de ikke selv vender hjem.

Nå har Abdurahman Hasan tatt bladet fra munnen og fortalt sin historie til en tyrkisk TV-stasjon. Om hvorfor hans mor og kone ble fanget sier Abdurahman Hasan: «Først av alt er deres eneste forbrytelse å være uigurer.»

Han kunne ikke kontakte sin familie i nesten et år etter at han forlot Øst Turkestan og reiste til Tyrkia, men han regnet med at de var sendt til en av de mange omskoleringsleirene som nå er opprettet i området. Nylig ble hans frykt bekreftet. Det var da han fikk vite om hvordan moren ble behandlet at han tok bladet fra munnen:

«Min mor må stå opp klokka 5:30 om morgenen og må sitte på en hard benk og stirre i bakken. Klokken 8:00 spiser hun et brød til frokost og fortsetter å sitte og stirre på bakken eller taket. Hun må sitte på benken til kl. 10.30 uten å flytte på seg, bortsett fra å gå på toalettet to eller tre ganger om dagen,» forteller han.

Abdurahman Hasan sier at han ble fortalt at hun på grunn av sin gamle alder ikke var i stand til å sitere den politiske propagandaen til Kinas Kommunistiske Parti, Som straff er hun ble tvunget til å sulte hele dagen.

«Den kinesiske regjeringens politikk er ganske brutal i forhold til noen andre herskere, inkludert Hitler. Fordi Hitler drepte det jødiske folk direkte og åpent, men de kinesiske kommunistiske nasjonalistene dreper uiguren sakte, skjult, en for en, og torturere og skremmer dem,» sier Abdurahman Hasan til den tyrkiske TV-kanalen, referert av Radio Free Asia.

Via TV-kanalen kommer han med denne offentlige henstillingen til kineserne; «Kinesisk regjering, vær så snill å ikke torturer min mor og min kone. Jeg ber dere heller om å henrette dem direkte. Jeg betaler for kulene. Dette er mye bedre for dem enn å leve under terror, tortur og ydmykelse»

«Jeg vil fortelle dette til tjenestemennene på den kinesiske ambassaden i Ankara, Tyrkia. Jeg vil fortelle den sanne historien om vårt hjemland til regjeringens tjenestemenn i Tyrkia og USA,» sier den fortvilte mannen og sønnen.

Mange medieorganisasjoner rundt om i verden har nylig rapportert om at en stor del av den uiguriske befolkningen i Øst Turkestan er arrestert og enten plassert i fengsler eller i såkalte omskoleringsleirer, mens barna blir holdt i utallige barnehjem i Øst-Turkestan.

Antallet av uigurer som for tiden holdes i disse «nazistiske» politiske «omskolerings- konsentrasjonsleirene» er mer enn 1 million. Det er et nummer kjent offisielt i Øst-Turkestan, men alle uoffisielle tallene vi har fått fra ulike kilder, overstiger en million, skriver Radio Free Asia.

Forholdene i leirene er forferdelige fordi et så stort antall uigurer er låst opp i relativt små og overfylte rom.

 Vi har også hørt av noen som nylig mistet sine nære slektninger i konsentrasjonsleirene at et betydelig antall uigurer mister sine liv i disse leirene hver dag. Det Abdurahman Hasan har fortalt er bare noen få eksempler på de fryktelige forholdene i disse konsentrasjonsleirene, skriver Radio Free Asia.

Fremtredende skriftlærd døde i varetekt

Muhammad Salih Hajim, 82, døde i varetekt i et fengsel i hovedstaden i det okkuperte Øst Turkistan, Urumqi, ca. 40 dager etter at han, hans datter og andre slektninger ble anholdt, opplyser det uiguriske menneskerettighetsprosjektet UHRP. De eksakte omstendighetene rundt hans død er ukjente.  (se også nekrolog)

Salihs datter og den andre slektningens skjebne er uklare, og UHRP oppfordrer den kinesiske regjeringen til å avdekke hvilke forhold som slektningene holdes under, og slippe dem fri dersom de ikke er siktet for kriminalitet.

Så mange som rundt ti prosent av den uiguriske befolkningen i Øst Turkestan er plassert i såkalte omskoleringsleier under svært vanskelige forhold, og organisasjonen ber også de kinesiske myndigheten om å undersøke forholdene i disse leirene. Politi på Urumqi Ghalibiyet politistasjon bekrefter overfor Radio Free Asia at den kjente skriftlærde uiguren er død i fengsel.

Dilxat Raxit i World Uyghur Congress hyller Salih som «en av de mest respekterte og innflytelsesrike uiguriske religiøse lærde» og trekker frem hans arbeid med å oversette Koranen til uigurisk. UHRP-direktør Omer Kanat kaller Salihs død «et slag mot det uiguriske samfunnet og fremhever også at han var en respekterte religiøs leder og lærer.»

«Å fengsle en eldre mann uten siktelse demonstrerer hvor langt de kinesiske myndighetene går i sin «gjenopplæringskampanje», sier Omer Kanat. «Ikke engang personer som var statsgodkjente medlemmer av det religiøse samfunnet blir spart».

Velkjent Uyghur teolog, religiøs lærd,  Sjeikh Muhammed Salih Hajim 82 år

 

 

Vi aldri glemmer deg.

Velkjent Uyghur teolog, religiøs lærd,  Sjeikh Muhammed Salih Hajim 82 år,  som oversatt Koran for første gang til uigurisk og har publisert en rekke religiøse verk ble fengslet for drøy en en halv måned siden og ifølge dette døde den 28.01.2018.

Det ble meldt av vitner at mennesker som deltok i begravelsen og gråt ble fengslet av kinesiske politiet.

Dette er ikke den første hendelsen at fremstående uiguriske aktivister, religiøse ledere, akademikere,  kunstnere og artister har blitt fengslet av kinesiske myndigheter uten grunn i en stor omfang siden i fjor året.

I forbindelse med dette skal det holdes en minne seremoni i Uiguriske Islamske Kultur Senter sitt moske i Oslo den 5. februar, ca. Kl: 16:30, etter at vi er ferdige med demonstrasjonen ved den kinesiske ambassaden.

Vår kondolanse går til de pårørende.

Reiste på pilgrimreise – fikk 18 år i fengsel

De siste årene har de kinesiske okkupasjonsmyndighetene i Øst Turkistan, som etter den kinesiske invasjonen i 1948 er kalt Xinjiang, strammet inn undertrykkelsen av den etniske urbefolkningen, uigurene. Et flertall av uigurer er moderate muslimer, men kommunist-Kina benytter nå «kampen mot terror» til å stemple alle opposisjonell som religiøse ekstremister, og bruker «religiøs ekstremisme» som argument for å undertrykke uigurenes islamske kulturarv.

Det er nå kommet frem at de fire rikeste uigurene i Kashar er arrestert, anklaget for «handlinger av religiøs ekstremisme», ifølge en offisiell talsmann for de kinesiske myndighetene, skriver Radio Free Asia

En kilde, som snakket med løfte om anonymitet, sier til Radio Free Asia at Abdujelil Hajim, Gheni Haji, Memet Tursun Haji og Imin Hajim – alle vellykkede bedriftseiere i Kashgar – ble tatt i varetekt i mai 2017. De fire mennene, hvis etternavn betyr at de har gjort den muslimske hellige pilegrimsferden til Mekka, ble senere dømt til totalt 42 års fengsel, forteller kilden.

Direktøren for Kashgar Prefektural Trade Association, Abdujelil Hajim – som eier et firma som transporterer varer mellom Kina, Kirgisistan og Tadsjikistan, samt store eiendomsområder i Kashgar og Xinjiangs hovedstad Urumqi – ble dømt til 18 års fengsel. Gheni Haji, eieren av Emin Trading Plaza på Kashgar’s Sunday Market; Memet Tursun Haji, eier av Eziz Diyar Plaza på samme marked; og Imin Hajim, eier av Ibnsina Dental Facility; ble hver dømt til åtte år i fengsel, ifølge kilden.

Kildens påstander blir bekreftet av Yasinahun, sikkerhetssjefen for Kashgar Chasa township. Han forteller til Radio Free Asia at de fire mennene som toppet listen over byens rikeste uigurer ble arrestert i mai, selv om han ikke kunne si hvor de holdes fengslet.

«Gheni Haji, Imin Hajim og Memet Tursun Haji hadde vist tegn på religiøs ekstremisme, så de ble arrestert,» forteller han til Radio Free Asia i et telefonintervju og legger til at deres aktiviteter ble karakterisert som «unormale» av myndighetene. «Jeg ble fortalt at Memet Tursun Haji ikke holdt en begravelse da faren hans døde. Ikke å holde begravelse er et tegn på ekstremisme. Gheni og Imin ba bare åtte ganger på bønn, ikke 20 som andre vanligvis gjør. Det er også et tegn på ekstremisme.»

Imin Hajim, sier Yasinahun, er «en mann med få ord» som normalt holdt seg selv, men hadde protestert på politiets søk i hjemmet hans.

«Han uttrykte ekstrem misnøye med våre besøk til huset sitt knyttet til vårt sikkerhetsarbeid og sa:» Jeg er kinesisk statsborger, hvorfor gjør dere da så mange søk, «forteller sikkerhetssjefen.

Kina gjennomfører jevnlig «slå hardt ned på»-kampanjer i Xinjiang, blant annet politiransakinger i uiguriske husholdninger, restriksjoner på islamsk praksis og begrensninger på ugurenes kultur og språk, inkludert videoer og annet materiale.

Mens Yasinahun ikke ga den spesifikke grunnen til arrestasjonen av Abdujelil Hajim, sa han at alle fire mennene også hadde foretatt «ikke-godkjente, private hajj-pilegrimer» og vært involvert med imamer som ikke var godkjente av staten.

Kina forsøker å omskrive historien

Forsøk fra den kinesiske regjeringen på å omskrive historien og hevde at Øst-Turkestan er historisk kinesisk land, har blitt mislykket etter at en rekke historikere har benektet denne falske påstanden gjennom henvisning til Han-dynastiet litteratur.

Den kinesiske regjeringen fortsetter likevel å forsøke å endre historien for å rettferdiggjøre sine repressive og assimilerende handlinger i Øst-Turkestan, skriver World Uyghur Congress., som er eksilorganisasjonen til uigurene.

Den Røde Arme rykket inn i Øst Turkistan, et større område som ligger plassert utenfor den kinesiske muren, etter sist verdenskrig, og gjorde området om til en kinesisk provins under navnet Xinjiang.  Den gangen bodde det langt over 90 prosent etniske uigurer i det daværende Øst Turkistan. Siden har de kinesiske kommunistene sendt inn store mengder med kinesere, slik at Han-kinesere i dag utgjør nærmere halvparten av befolkningen.

Også Radio Free Asia skriver at den kinesiske regjeringens ferske forsøk på å knytte Xinjiang-regionen til territoriale krav knyttet til et gammelt kinesisk keiserlige dynasti ifølge forskere mangler vitenskapelig dokumentasjon, og er et ledd i et forsøk fra Beijing-regjeringen på å legitimere den undertrykkende politikken i området.

Den kinesiske regjeringen har kommet med gjentatte påstander som sier at Kinas tilknytning til det okkuperte Øst Turkistan er basert på eldgammel litteratur som sier at Kina etablerte «Protectorate of the Western Regions» i 60 B.C., under 202 B.C.-A.D. 8 periode av det vestlige Han-dynastiet, som utøvde militær og administrativ jurisdiksjon over det området som nå utgjør Xinjiang.

I en artikkel i forrige uke annonserte det offisielle Xinhua-nyhetsbyrået at den 8. desember deltok kinesiske historikere, arkeologer, etnologer og forskere i en konferanse for å studere «et betydelig gjennombrudd i å finne stedet» for protektoratet. En dag senere rapporterte Xinhua at «etter fire års arkeologisk studie» hadde forskerne «i utgangspunktet bekreftet» Kinas tilknytning til området som i dag utgjør Xinjiang provinsen, og dokumentert at en gammel by i området hadde spor etter kineserne.

«Basert på byens størrelse, utgravde relikvier og litteratur, har arkeologer fra institusjoner i Xinjiang og Beijing bekreftet at byen var protektoratet til de vestlige regionene under Øst-Han-dynastiet», heter det i artikkelen i den regjeringstilknyttede kinesiske avisen.

Ifølge Radio Free Asia var funnene forutbestemt. De nylige påstandene om protektoratet følger etter en tale i august i år av formann for kinesisk folks politiske rådgivende konferanse (CPPCC), Yu Zhengsheng, som ba om «korrigering av feil forståelse av Xinjiangs historie, etnisitet, religion og kultur,» og en tidligere uttalelse fra Xinjiang partisekretær Chen Quanguo som oppfordrer arkeologer til «å huske at Xinjiang alltid har vært kinesisk territorium.»

Studenter døde i kinesisk fengsel

De kinesiske myndighetene i det okkuperte Øst Turkistan (Xinjiang provinsen) har det siste året lagt press på uigurer i utlendighet, inkludert utenlandsstudenter, får å få dem til å reise tilbake til Øst Turkistan. Det har vist seg å være farlig. To studenter tilhørende den uiguriske urbefolkningen i Øst Turkistan, ble arrestert etter frivillig retur fra Egypt tidligere i år. Nå er de omkommet under politiets varetekt, skriver Radio Free Asia.

En innbygger i Xinjiang, som snakket på betingelse av anonymitet, forteller til Radio Free Asia at  Abdusalam Mamat og Yasinjan, begge fra Korla, hadde studert på det prestisjetunge Al-Azhar islamske universitetet i Egypts hovedstad Kairo siden 2015 og 2016. Etter at provinsregjeringen utstedte en ordre tidligere i år om at uigurer som bor i utlandet måtte reise hjem for å «registrere» seg hos myndigheter, returnerte Mamat frivillig til Korla i januar og Yasinjan tre måneder senere, sier kilden.

De to unge mennene ble umiddelbart fengslet ved ankomst og døde senere i politiets varetekt under mistenkelige omstendigheter, til tross for at de ikke hadde noen helseproblemer, la han til. Kommunistpartiets sekretær for Korla Aq-Eriq-landsbyen, sier til Radio Free Asia at 23 personer for tiden er tilbakeholdt i landsbyen, og bekrefter samtidig at Mamat og Yasinjan hadde dødd «i fengsel».

Tusenvis av uigurer anklaget for å ha «ekstremistiske» og «politisk uriktige» synspunkter har blitt arrestert og plassert i politiske gjenopplæringsleirer og fengsler i hele Øst Turkistan (Xinjiang) siden april, som en del av en pågående aksjon.

Pålagt å sende 40 prosent av innbyggerne til omskoleringsleirer

De kinesiske myndighetene i Xinjiang provinsen, som tidligere het Øst Turkistan og der halvparten av innbyggerne er uigurer, arbeider for å knuse uigurenes kultur og å assimilere de i dag hovedsakelig muslimske uigurene i det ateistiske kommunist-Kina. Derfor har de det siste året etablert nye omskoleringsleier, etter mønster fra Mao-tiden. Nå er hele 10 prosent av uigurene i en landsby plassert i interneringsleirer, melder Radio Free Asia. Andre steder har lokale myndigheter fått pålegg om å fengsle 40 prosent av innbyggerne.

«Grupper av mennesker har blitt arrestert og sendt til interneringssenter hver uke,» sier en kilde i en landsby til Radio Free Asia. Mange av arrestasjonene skyldes en hendelse i midten av september 2014. Da prøvde noen politibetjenter å ta varene fra to uiguriske kvinner på markedet i landsbyen Bullaqsu. To uiguriske menn blandet seg inn for å hjelpe kvinnene, ifølge kilden.

De to mennene ble arrestert av politiet, men rundt 200 personer omringet politioffiserene og forhindret dem fra å ta dem med til den lokale politistasjonen. Alle de involverte ble «straffet» senere i år, ifølge kilden, som la til at hendelsen aldri ble rapportert verken i statlig eller utenlandsk media. Kinesisk statsmedier er tungt sensurert og utenlandske journalister har begrenset tilgang til Xinjiang, skriver Radio Free Asia.

Kilden antyder at de kinesiske myndighetene siden har slått til mot innbyggere som svar på markedshendelsen, som en del av den pågående nedbrytningen av uigurenes kultur, som har medført at tusenvis av uigurer anklaget for å ha «ekstremistiske» og «politisk uriktige» synspunkter er plassert i politiske «gjenopplæringsleirer» og fengsler i Xinjiang siden april.

En tjenestemann i kriminalomsorgen i Bullaqsu sier til Radio Free Asia at 3300 av landsbyens 36 000 innbyggere for tiden er arrestert og enten sitter i fengsel eller i omskoleringsleirer.  «Ifølge informasjonen jeg har, er 2.514 fengslet, men den informasjonen er litt gammel og jeg har ikke den nyeste statistikken,» sier han, og legger til at det har gått rundt en måned siden de siste tallene var klare og at 57 personer er fengslet siden da. I tillegg sier han at 806 personer fra landsbyen for tiden holdes i re-utdanningsleirer.

Tjenestemenn i et annet område av Xinjiang fortalte nylig til Radio Free Asia at de var pålagt å sende 40 prosent av beboerne til omskoleringsleirer. Og at de hadde problemer med å oppfylle kvoten.

Rapporter tyder på at lignende ordrer har blitt gitt i andre deler av regionen, og at myndighetene ønsker å plassere så mange uigurer som mulig i omskoleringsleirer og fengsel, uansett alder, tidligere tjeneste i kommunistpartiet eller alvorlighetsgraden av anklagene mot dem, skriver Radio Free Asia.

 

Søkte om pass, fengslet og døde av ubehandlet kreft

En etnisk uigurisk kvinne, fengslet for å «forsøke å flykte fra landet», døde på grunn av komplikasjoner fra en medisinsk tilstand som ble ubehandlet i fengselet, ifølge mannen hennes, som sier til Radio Free Asia at myndighetene ulovlig fengslet hennes kone etter at hun søkte om pass.

Hayrigul, 42, ble arrestert i januar i Tianjin kommune, hvor hun hadde bodd siden flyttingen fra Kashgar i Xinjiang-regionen, (Øst Turkistan) et tiår tidligere, forteller mannen hennes, Zhang Long.

Zhang, som er en etnisk Hui-muslim, sier at kona hans først kom under tilsyn av myndighetene i 2015 etter at de begge reiste til hennes hjemby Boz’eriq for å søke om en pass fra fylkeskommunen – en standard prosedyre for uigurer som ønsker å reise til utlandet.

«Vi dro til hennes hjemby for å søke om pass for henne, og etter å ha søkt kom vi tilbake til Tianjin,» sier han. «I slutten av desember 2015 mottok jeg en telefonsamtale fra politistasjonen i Maralbeshi fylke som sa at passet ble behandlet og ville være klart snart, men ba om at vi gikk til vår nærmeste politistasjon i Tianjin for å ta fingeravtrykk.»

«Den 19. januar 2016 ble min kone plutselig arrestert i Tianjin,» forteller Zhang og legger til at han senere fikk vite at flere av hennes familiemedlemmer også var blitt arrestert, inkludert broren Eli, som drev en restaurant i byen Cangzhou i naboprovinsen. Han var blitt tatt i varetekt to uker tidligere.

Ektemannen forteller at mange uigurer som solgte kebab i Tianjin ble anklaget for å planlegge å forlate landet ulovlig og at myndighetene hevdet at hans kone hjalp dem med å tolke for dem over telefon. «Hun var bare en husmor, men hun ble arrestert av samme grunn som hennes bror ble anklaget – forsøk på å flykte til utlandet,» sier han.

Ifølge Zhang ble «mange uigurer» arrestert rundt samme tid som Hayrigul. De fleste ble senere sluppet fri. «Jeg tror at rundt fire personer ble straffet,» sier han.

Hayrigul, som på tidspunktet for fengslingen led av alvorlige magesmerter, ble overført til en interneringsleir i Xinjiangs hovedstad Urumqi tre dager senere. Etter få uker hadde Hayriguls tilstand blitt forverret, og den 18. februar ba en tjenestemann ved Xinjiang Public Security Bureau Zhang om å hente sin kone og bringe henne hjem for medisinsk behandling, uten å spesifisere hva som var galt med henne.

Sykehuset i Xinjiang diagnostisert raskt Hayrigul med magekreft, og etter seks måneders behandling døde hun av sykdommen. Behandlingen hadde begynt for sent. Hennes kropp ble sendt til Tianjin, hvor hun ble begravet.

Ilshat Hassan, president i den Washington-baserte eksilgruppe Uyghur American Association (UAA), kaller Hayrigul-saken en «ekte illustrasjon av hvordan uigurene blir behandlet».

«I desember 2015 vedtok de kinesiske myndighetene en anti-terror-lov. I loven er det for mange vage begreper, for eksempel er «terror» og «bekjempelse av terror» ikke klart definert i antiterrorismeloven. Det er så bredt at normal praksis av religion kan defineres som terrorisme, slik at enhver muslim kan bli et mål. Vi kan se dette i Hayriguls tragiske skjebne. Inntil Kinas regjering endrer slike lover og etablerer et uavhengig rettssystem vil saker som denne fortsette å skje,» forklarer han til Radio Free Asia.

«Ulike mennesker tolker loven på forskjellige måter og bruker det til deres fordel. I Hayriguls tilfelle brukte den kinesiske regjeringen denne loven mot henne rett og slett fordi hun var uigur. Derfor ble hun ansett som en trussel og ble arrestert. Til slutt, for å unngå å la det skje i fengsel, ble hun løslatt for å dra hjem og dø,» legger han til.